Informasjon og ressurser

Norsk oversettelse av abolisjonistisk dyrerettighets-pamflett er nå tilgjengelig. Bare last ned, print ut og distribuer!

Dyrs rettigheter: Den abolisjonistiske tilnærming

 

 

KORT  INTRODUKSJON  TIL  DYRERETTIGHETER

Med avklaring av sentrale begreper

 

 

Rettigheter for dyr

’Dyrerettigheter’ betegner dyrs rett til sitt eget liv. Som alternativ til den dominerende politikken hvor dyr defineres som ressurser og eiendom, foreslår forsvarere av dyrs rettigheter at de heller burde hatt status som subjekter med rett til liv, frihet og rettferdig behandling. Det betyr at mennesker ikke har noen objektiv rett over andre dyrs liv, ingen rett til å drepe, fange, utnytte, spise eller på andre måter skade dem. Det betyr at mennesker ikke har noe mer rett til å utnytte andre dyr, enn menn har til å utnytte kvinner, eller hvite har til å utnytte mørkhudede. Slike utnyttingsforhold har ingen naturlig eller moralsk legitimitet, de er kun maktovergrep. Dyrerettighetsetikken fordømmer all vold mot bevisste og følende individer. Den representerer den mest konsekvente ikkevoldsfilosofi og radikale egalitarisme.

 

Likhet og likestilling

Menneskets likhet med andre dyr består av et kroppslig og psykisk liv. Selv om mennesket har lange tradisjoner for å benekte sin slektskap med andre dyr, har den troen mistet legitimitet. Mennesket er et virveldyr, et landdyr, et pattedyr, en primat. Likheten mellom mennesker og andre dyr består av flere egenskaper som er moralsk relevant, som viljen til liv og evnen til å føle glede og smerte. Rettferdighet og upartiskhet er viktige krav innen etikk. Det formale likhetsprinsippet sier at like tilfeller bør behandles likt. Når individer besitter faktisk likhet i moralsk relevante egenskaper, som for eksempel evnen til å lide, må en rasjonell og rettferdig etikk vie like mye moralsk hensyn til slike uavhengig av øvrige forskjeller, som intelligens, etnisitet, kjønn, rase eller artstilhørighet.

 

Spesiesisme

Menneskets diskriminering av andre dyr har likheter med rasisters diskriminering av andre raser og sexisters diskriminering av det andre kjønn. Alle diskrimineringsformene baserer seg på en systematisk nedvurdering og undertrykkelse av en sosial gruppe på grunnlag av overflatiske biologiske karakteristikker og på bekostning av de faktiske interesser den har. Menneskets diskriminering av andre arter kalles spesiesisme (fra species – lat. for art). Ordet speciesism ble først brukt av den engelske psykologen Richard Ryder i 1970. Spesiesisme kan beskrives som ideologi, fordommer og praksiser som systematisk devaluerer dyr på grunnlag av deres artstilhørighet. Dyrerettighetsbevegelsen er en anti-spesiesistisk bevegelse som vil utvidet menneskets moral til å inkludere ikkemenneskelige individer.

 

Dyrerettigheter eller dyrevern?

Ifølge det etablerte dyrevernet skal ikkemenneskelige dyr skånes for det som oppfattes som unødvendig lidelse, det anerkjenner ikke at de har rett til liv. I praksis aksepterer lovene det meste av lidelsespåføring og drap. Næringer og myndigheter som står for dyreutnyttingen bruker ord som dyrevern og dyrevelferd for å beskrive reguleringene de forskjellige virksomhetene har. Fra et dyrerettighetsperspektiv er ikke det etablerte dyrevernet troverdig fordi det administreres av kreftene som utfører og tjener på utnyttingen. Det er feil å kalle regulering av bur-størrelser og slaktemetoder for dyrevern, fordi selve praksisen som reguleres handler om å skade dyr fremfor å verne av dem.

  

Abolisjonisme eller reformisme?

Dyrerettighetsbevegelsen er ikke en bevegelse for mer “human” bruk av dyr, men for avskaffelse av enhver bruk av dem. Mens dyrevernet forsvarer mer regulert dyrehold, forsvarer dyrerettigheter avskaffelse eller abolisjon av dyrehold. Blant dyrerettighetsforsvarere er det enkelte som forsvarer reformer som regulerer dyrenes fange- og avlivingsforhold med begrunnelsen at det forbedrer deres velferd. De tenker at det er skritt på veien til bedre behandling av dyr som på sikt vil eller kan ende i deres fullstendige frigjøring. En annen fløy fremhever seg som abolisjonister og støtter ikke den type reformarbeid. De hevder det ikke er noen sammenheng mellom å reformere dyreutnytting og det å søke avskaffelse av den, og at reformarbeidet virker legitimerende på hele utnyttingsforholdet. Abolisjonister er også skeptisk til antagelsen om at dyrevernreguleringer har noen substansiell effekt i å forbedre dyrs velferd. I stedet forsvarer abolisjonister aktivisme med fokus på kjernebudskapet, holdningsarbeid som vil skape bevissthet om hvorfor ikkemenneskelige dyr er våre likestilte, hvorfor spesiesisme er uakseptabelt, og hvorfor utnytting er galt.

 

Veganisme

Respekt for dyr og deres rettigheter innbærer først og fremst å la dem være i fred, fremfor å skade dem. Det er ikke forenelig med å spise dem og profitterer på produktene fra deres slaveri. Derfor er dyrerettighetsbevegelsens mål å skape veganske livsformer og samfunn. Veganisme er 100% vegetarianisme, det innebærer boikott av alle animalske produkter. Veganere unngår derfor kjøtt, melk, egg, honning, pels, skinn og ull. Veganisme er et politisk program for avskaffelse av all utnytting av dyr, en omstrukturering av samfunnet slikt at det ikke lenger organiseres rundt praksiser som husdyrbruk, jakt, og fiske.

 

 

 

 

 

MARTI  KHEEL  :  TOPPLING  PATRIARCHY  WITH  A  FORK  -  THE  RADICAL  POTENTIAL  OF VEGANISM  (2008)

done

 

 

 

GARY  L.  FRANCIONE  :  ANIMAL  RIGHTS  -  THE  LAST  TEN  YEAR  (2006)

done

 

 

 

EARTHLINGS  (2005)

 

 

 

TOM  REGAN :  ANIMAL  RIGHTS  BILL  (1989)