Informasjon og ressurser
dyrsrettigheter.wordpress.com Dette nettstedet skal gi en grei innføring i dyrerettighetsfilosofi, gi oversikt over relevante ressurser og presentere mer fortløpende nyheter, tanker og kommentarer i bloggen.
Her er handy informasjonsmateriale i utskriftsvennlig pdf-format, klar til bruk:
Kritisk tenkning om dyrene vi bruker
Dyrs rettigheter: Den abolisjonistiske tilnærming
Humant husdyrbruk – en selvmotsigelse
KORT INTRODUKSJON TIL DYRERETTIGHETER
Med avklaring av sentrale begreper
Rettigheter for dyr
’Dyrerettigheter’ betegner dyrs rett til sitt eget liv. Som alternativ til den dominerende politikken hvor dyr defineres som ressurser og eiendom, foreslår forsvarere av dyrs rettigheter at de heller burde hatt status som subjekter med rett til liv, frihet og rettferdig behandling. Det betyr at mennesker ikke har noen objektiv rett over andre dyrs liv, ingen rett til å drepe, fange, utnytte, spise eller på andre måter skade dem. Det betyr at mennesker ikke har noe mer rett til å utnytte andre dyr, enn menn har til å utnytte kvinner, eller hvite har til å utnytte mørkhudede. Slike utnyttingsforhold har ingen naturlig eller moralsk legitimitet, de er kun maktovergrep. Dyrerettighetsetikken fordømmer all vold mot bevisste og følende individer. Den representerer den mest konsekvente ikkevoldsfilosofi og radikale egalitarisme.
Likhet og likestilling
Menneskets likhet med andre dyr består av et kroppslig og psykisk liv. Selv om mennesket har lange tradisjoner for å benekte sin slektskap med andre dyr, har den troen mistet legitimitet. Mennesket er et virveldyr, et landdyr, et pattedyr, en primat. Likheten mellom mennesker og andre dyr består av flere egenskaper som er moralsk relevant, som viljen til liv og evnen til å føle glede og smerte. Rettferdighet og upartiskhet er viktige krav innen etikk. Det formale likhetsprinsippet sier at like tilfeller bør behandles likt. Når individer besitter faktisk likhet i moralsk relevante egenskaper, som for eksempel evnen til å lide, må en rasjonell og rettferdig etikk vie like mye moralsk hensyn til slike uavhengig av øvrige forskjeller, som intelligens, etnisitet, kjønn, rase eller artstilhørighet.
Spesiesisme
Menneskets diskriminering av andre dyr ligner rasisters diskriminering av andre raser og sexisters diskriminering av det andre kjønn. Alle diskrimineringsformene baserer seg på en systematisk nedvurdering og undertrykkelse av en sosial gruppe på grunnlag av overflatiske biologiske karakteristikker og på bekostning av de faktiske interesser den har. Menneskets diskriminering av andre arter kalles spesiesisme (fra species – lat. for art). Ordet speciesism ble først brukt av den engelske psykologen Richard Ryder i 1970. Spesiesisme kan beskrives som ideologi, fordommer og praksiser som systematisk devaluerer dyr på grunnlag av deres artstilhørighet. Dyrerettighetsbevegelsen er en anti-spesiesistisk bevegelse som vil utvide menneskets moral til å inkludere ikkemenneskelige individer.
Dyrerettigheter eller dyrevern?
Myndighetene administrerer en form for dyrevern som sier at ikkemenneskelige dyr skal skånes for det som oppfattes som unødvendig lidelse, det anerkjenner ikke at de har rett til liv. I praksis aksepterer lovene det meste av lidelsespåføring og drap så lenge det er profitabelt og er kulturelt forankret i tradisjoner og konvensjoner. Hele økonomien er basert på å utnytte ikkemenneskelige dyr som råvarer for å gi mennesker velferd og profitt. Samtidig promoterer disse dyreutnyttende næringene ”dyrevern” og ”dyrevelferd” som begreper som skal beskrive deres egen håndtering av deres dyr. Fra et dyrerettighetsperspektiv er ikke dette dyrevernet troverdig fordi det administreres av kreftene som utfører og tjener på utnytting av dyr. Det er det som tas fra dyrene – dere liv, frihet og velferd – som gir husdyrnæringene økonomisk vinning, ikke det som gis dem i form av empati, respekt, hjelp eller aktivistisk engasjement. Det er feil å kalle regulering av bur-størrelser og slaktemetoder for dyrevern, for selve praksisen som reguleres handler om å skade dyr fremfor å verne av dem.
Abolisjonisme eller reformisme?
Dyrerettighetsbevegelsen er ikke en bevegelse for mer “human” bruk av dyr, men for avskaffelse av enhver bruk av dem. Mens dyrevernet forsvarer et mer regulert dyrehold, forsvarer dyrerettigheter avskaffelse eller abolisjon av dyrehold. Dyrerettighetsforsvarere defineres derfor som ”abolisjonister” – betegnelsen som først ble brukt av bevegelsen som ville avskaffe menneskeslaveriet på 1800- tallet. Den abolisjonistiske målsetningen gjør dyrerettighetsforsvarere ambivalente til vanlige dyrevern/velferdsreformer. Noen hevder reformer som angivelig skal gi dyrene mindre lidelsesfulle fange- og avlivingsforhold tjener husdyrnæringene mer enn dyrene, ved at de reproduserer og legitimerer dyreutnytting fremfor å stanse den, og at de har liten praktisk effekt. Andre mener den type reformer kan gi substansielle forbedringer i behandlingen av dyr og være effektiv katalysatorer for abolisjonisme. Uansett representerer dyrerettigheter en utfordring av husdyrbrukets eksistensberettigelse og ikke et forsøk på å reformere det.
Veganisme
Respekt for dyr og deres rettigheter innbærer først og fremst å la dem være i fred, fremfor å skade dem. Det er ikke forenelig med å spise dem og profitterer på produktene fra deres slaveri. Derfor er dyrerettighetsbevegelsens mål å skape veganske livsformer og samfunn. Veganisme innebærer 100% vegetarianisme, boikott av all animalsk produksjon og utnytting. Veganere unngår derfor kjøtt, melk, egg, honning, pels, skinn og ull. Veganisme er et politisk program for avskaffelse av all utnytting av dyr, en omstrukturering av samfunnet slikt at det ikke lenger organiseres rundt praksiser som husdyrbruk, jakt, og fiske.
MARTI KHEEL : TOPPLING PATRIARCHY WITH A FORK - THE RADICAL POTENTIAL OF VEGANISM (2008)
GARY L. FRANCIONE : ANIMAL RIGHTS - THE LAST TEN YEAR (2006)
EARTHLINGS (2005)
TOM REGAN : ANIMAL RIGHTS BILL (1989)
