Gary L. Francione om dyrebevegelsens tilstand

Nå har jeg lagt ut en ny video, et foredrag av Gary Francione. Han prater om sitt arbeid og dyrerettighetsbevegelsens tilstand. Spesielt de siste ti årene. Budskapet hans er at så lenge dyr er juridisk definert som eiendom vil ingen dyrevernlovendringer kun forbedre behandlingen av dem i betydningsfull grad, og i hvert fall ikke avskaffe utnyttingen. Han kritiserer strategiene til de mest dominerede dyrerettighetsorganisasjoner og mener det trengs en ny abolisjonistisk bevegelse.

Francione er en amerikansk jussprofessor og dyrerettighetsteoretiker, han var den første til å undervise i dyrerettigheter ved et amerikansk juridisk institutt. I sine yngre dager var han med på å stifte PETA, men har siden blitt den skarpeste kritiker av organisasjonen og tendensen den representerer innen dyrerettighetsbevegelsen.

Jeg leser hans tekstsamling Animals as Persons (2008) nå og legger ut en bokomtale om ikke så lenge.

Animal Rights – The Last Ten Years (2006)

done

Bokomtale: Nature Ethics (2008)

Nature Ethics – An Ecofeminist Perspective

Av Marti Kheel

Rowman & Littelfield Publishers 2008

337 sider

Økofeminismen er en filosofi som har vært med på å utfordre speciesisme og dyreutnytting. Økofeminister har hevdet det er sammenfall mellom historiens devaluering av kvinner, naturen og ikkemenneskelige dyr. For eksempel har eiendomsinstitusjonen definert både husdyr og kvinner som menns eiendom. Jakt og kjøttspising har også klare analogier til voldtekt og pornografi ifølge feministen Carol J. Adams. Økofeminister er opptatt av å forstå konteksten og fellesnevneren til forskjellige former for undertrykkelse, og mener å finne det i patriarkiet. Det patriarkalske samfunn har en mentalitet og struktur som er dualistisk, hierarkisk og undertrykkende. Det har et kjønnshierarki hvor menn troner over kvinner og et artshierarki hvor mennesket troner over ikkemenneskene og resten av naturen.

Økofeminister forsvarer egalitære og økologiske løsninger. De fremhever betydningen av sosiale relasjoner og følelser, og beskylder den teknologiske rasjonalitet og industrisamfunnet for å virke destruktivt og fremmedgjørende. Flere har derfor en kritisk holdning til teknologi og en del heller mot anarkismen. Økofeminismen er ikke en homogen “lære”, men forskjellige filosofier og teoretiske tilnærminger som deler visse grunntrekk. Begrepet økofeminisme ble først lansert av den franske feministen Françoise d’ Eaubonne i 1974. Ikke alle økofeminister har gitt sin støtte til bevegelsen for dyrs rettigheter og frigjøring, men Marti Kheel er altså en av dem.

Marti Kheel har skrevet flere artikler om økofeminisme, dyreetikk og vegetarianisme, og var med på å stifte Feminists for Animal Rights i California 1982. Kheel har doktorgrad i religionsstudier. Nature Ethics – An Ecofeminist Perspective er hennes første bok. Den kan leses mer om og bestilles på martikheel.com.

I Nature Ethics går Marti Kheel gjennom det dominerende natursynet til miljøbevegelsen. Det er en utbredt verdsetting av biologisk mangfold og økologisk balanse som kombineres med likegyldighet til de ikkemenneskelige individenes liv og død. Den kommer til utrykk i forsvar for husdyrbruk, karnivorisme, jakt og fiske. En slik miljøverner vil svare at respekt for individuelle dyr er inkorporert i respekten for den økologiske helheten som vedkommende inngår i. Det stiller Kheel seg kritiske til. Det er en liten trøst for individet som blir skutt fordi jegerne vil “regulere bestanden”. Det individuelle dyret er ikke interessert i abstraksjoner om sin egen art men i sin umiddelbare overlevelse og utfoldelse. Denne type miljøverntenkning er også typisk preget av en fatalistisk naturalisme om at drap og kjøttspising er naturlig, og mennesker like godt kan jakte og spise dyr fordi andre dyr gjør det.

Marti Kheel hevder det ikke er økologisk bevissthet som ligger bak slike verdivurderinger, men en maskulinistisk ideologi som foretrekker kognitive abstrakte konstruksjoner og transcendens fremfor direkte individuelle og emosjonelle hensyn. Ideologien verdsetter økologiske systemer og helheter over og på bekostning av hensyn til ikkemenneskelige individer.

Nature Ethics går gjennom og analyserer natursynet til fire fremstående miljøvernteoretikere, Theodore Roosevelt, Aldo Leopold, Holmes Rolston III, og Warwick Fox. Kheel bruker kjønnsforskning om maskulinisme – konstruksjonen av den mannlige identitet – til å vise hvordan den påvirker tenkningen deres. Den amerikanske økologen Aldo Leopold er kjent for å “tenke som et fjell”. Kheel har et mer jordnært syn på det og viser hvordan han “tenker som en mann”.

Boken er omfattende og kunnskapsrik med mange referanser til kjønnsforskning, feminisme, antropologi og den økologiske litteraturen. Etter innledningen hvor Kheel gir oversikt over kunnskapsfeltet, begrepene, metodene og hypotesene sine, ser hun på forskning om maskulin identitet i andre kapittel, før de fire miljøvernteoretikerne behandles i vær sin del. I siste kapittel går hun inn på økofeminismen potensiale til å konseptualisere en alternativ holistisk filosofi som ikke devaluerer ikkemenneskelige individer. Veganisme blir tillagt en sentral betydning. Økofeminismen er generelt skeptisk til statusen som tillegges rasjonalitet, abstrakte og universelle regler innen moralen. Men Kheel mener veganisme er utrykk for medfølelse for dyr som økofeminister og andre bør fremme.

Boken er teoretisk kompakt, innovativ og interessant for alle som er opptatt av miljøvern, feminisme, dyreetikk, vegetarianisme, og disse feltenes overlappinger. Det er en viktig og kraftig innvending mot miljøbevegelsens speciesisme. En anmeldelse den skrev jeg også i NOAHs Ark (medlemsbladet til NOAH) nr. 3. 2008.

Marti Kheel om veganisme og økofeminisme

Her er et foredrag av Marti Kheel om veganisme og økofeminisme. Jeg har også lagt det ut på forsiden. Foredraget ble holdt på World Veg Festival Weekend i San Francisco oktober 2008.

Jeg syns det er et veldig bra foredrag, en pedagogisk innføring i vegansk etikk. Det går ikke inn på rettighetsetiske argumenter, men fremhever empatiens og medfølelsens primære rolle, kontekstualiserer moralen i forhold til patriarkalsk ideologi, viser den klare analogien mellom speciesisme og sexisme, og økofeminismens potensiale til å utfordre hierarki og undertrykkelse. Kheel går inn på mange av temaene hun behandler mer utfyllende i boken Nature Ethics: An Ecofeminist Perspective (2008).

Jeg skulle ønske jeg kunne legge til norsk undertekst til videofilen, siden talen er på engelsk, men vet foreløpig ikke hvordan det gjøres eller hvorvidt det er mulig. 

Går ut i fra at jeg kommer til å skrive mer om økofeminisme her, det kommer i hvert fall en bokomtale av Nature Ethics om ikke så lenge.

 

Marti Kheel: Toppling Patriarchy With a Fork – The Radical Potential of Veganism

done

Dyrerettighetsaktivisme i Spania

Igualdad Animal eller Animal Equality har de siste årene blitt en markant abolisjonistisk dyrerettighetsorganisasjon med sete i Spania. Det er en internasjonal organisasjon for avskaffelse av dyreslaveriet.

Igualdad Animal er mest aktiv i Madrid men har også hatt mange markeringer i Barcelona, Seville, Huelva, Caracas, Lima og Bogota. De har også noe aktivitet i latinamerikanske land som Peru, Venezuela og Colombia.

President og talskvinnen Sharon Nunez forteller at de i Madrid har fem aksjoner i uken hvor de fronter veganisme. De har også aksjonert mot tyrefekting, bruk av dyr til underholdning, jakt, fisking og selfangt. De er mye i mediebilde, spesielt i forbindelse med film og billedmateriale de publiserer fra slaktehus, gårder og andre steder dyr utnyttes. Sivil ulydighetsaksjoner som åpne frigjøringer av dyr har de også utført.

Animal Voices Radio intervjuet Sharon Nunez i et program fra februar, det kan høres her.

Igualdad Animal ble stiftet i 2006 av Sharon Nunez, Javier Moreno og Jose Valle. De hadde vært aktiv i andre dyrerettighetsorienterte organisasjoner men følte ikke det var rom for deres abolisjonistiske oppfatninger. Påvirket av abolisjonistisk dyrerettighetsteori og teoretikere som Gary L. Francione og Joan Dunayer stiftet de Igualdad Animal. Navnet er inspirert av boken Animal Equality av Joan Dunayer og uttrykker deres kjernefilosofi om at dyr er likestilte og at speciesisme må bekjempes på linje med rasisme og sexisme.

Igualdad Animal arbeider for anerkjennelse av dyrs rettigheter ved å opplyse offentligheten om dyreutnytting, speciesisme og veganisme. Det er en abolisjonistisk organisasjon i den forstand at den utelukkende fokuserer på abolisjon, på at dyr har rett til frihet og at dyreutnytting må avskaffes. De støtter derfor ikke noen dyrevelferdsreformer, eller andre dyrerettighetsgrupper som gjør det.

Nunez hevder at historien til dyrevernbevegelsen har bevist at forsøke på å “humanisere” utnyttingsformene dyr lider og dør under, i det lange løp, kun bidrar til å legitimere og skape enda mer utnytting, lidelse og død. Anti-speciesistiske abolisjonistisk opplysningsarbeid går i steden til ondets rot, ved å dekonstruere menneskets legitimitet til å dominere og bruke dyr i det hele tatt. Nunez kan fortelle om mye positivt respons fra folk og at det er lettere å overbevise folk til å bli veganere enn det mange tror.