Vegetarianisme og veganisme
Her ser jeg på historien til ordene vegetarianer/vegetarianisme og veganer/veganisme, og berører noen misoppfatninger rundt dem.
Ordet vegetarianer er relativt nytt. Selv om praksisen er eldre ble ordet først tatt i bruk på 1800- tallet. Det ble vedtatt som standard samtidig med dannelsen av det britiske Vegetarian Society i 1847. Stiftelsesmåte ble holdt 30. september i et vegetarisk hospital kalt Northwood Villa i Ramsgate i Kent. Det er et par skriftlige referanser til ordet før den tid, fra 1843 og 1839, men stiftelsen av Vegetarian Society gjorde det først etablert og vanlig. Tilhengere av Bible Christian Church var sentrale i den vegetariske bevegelsen både i England og USA. Vegetarian Society påstår de er den første/eldste organisasjon for vegetarianere i verden. Kanskje det er sant som en sekulær interesseorganisasjon, men vegetarianisme har vært praktisert i organiserte former før den tid i religiøse grupperinger, både i vesten og østen.
Tidligere ble folk som levde av plantekost omtalt som pythagoreere - etter Pythagoras, den greske filosof og vegetarianer. Hans navn har gått inn i historien som den mest prominente forsvarer av en etisk begrunnet plantebasert kost.
Jeg finner ikke den opprinnelige kilden fra 1847, men den beskriver en vegetarianer som en som spiser planteføde og unngår “meat, fish or fowl”, med tillegget “with or without eggs or dairy products”. Blandt vegetarianerne i Vegetarian Society var det veganere, dem som unngår enhver form for animalsk produkter, og dem som spiste egg og melkeprodukter, henholdsvis ovo- og lakto- vegetarianere. Betegnelsen “vegetarianer” skulle dekke alle. I medlemsbladet var det diskusjon om fordelene ved å unngå alle animalske produkter, og ikke bare i forhold til diett, men også når det gjaldt skinn og animalske klær. Veganere ble noen ganger omtalt som strikt vegetarianere. Men bruken av ordet veganer startet først i1944 med dannelsen av The Vegan Society – også i England.
Det er to vanlige forklaringer av etymologien. “Vegetable” for grønnsak virker som en opplagt etymologisk rot. Men det latinske “vegetus” har også blitt brukt som forklaring, det betyr noe som “livlig” eller “frisk”. Vanligvis blir ordet grønnsak kun brukt om enkelte typer matplanter og ikke om all planteføde, noe som gir opphav til forestillingen om at vegetarianere kun spiser salat eller grøntfor. Men dietten inneholder jo mye mer enn det, som korn, frukt, nøtter, belgvekster, bær.
Donald Watson og Elsie Shrigley grunnla The Vegan Society i 1944. Ordet veganer (“vegan”) ble lagd av Watson, det var satt sammen av de tre første og de siste bokstavene i ordet vegetarianer. Veganisme begynner med vegetarianisme og fører det til dens logiske konklusjon, hevdet han. Samfunnet definerte veganisme slik:
Mens vegetarianisme fortrinnsvis betegnet en diett, blir veganisme en hel livsstil. Den beskjeftiger seg ikke bare med hva en spiser, men med alt en konsumerer. Veganismen forkaster også skillet mellom kjøttprodukter og andre animalske produkter. Dyrene som brukes til produksjon av egg og melk utnyttes og skades like mye som dem som benyttes til kjøtt, og i praksis blir de også slaktet og spist til slutt. Og dyrene som fortrinnsvis brukes til klær, som skinn og ull, behandles like ille som dem som spises, og i praksis blir de også vanligvis slaktet og spist. Det er heller ikke kun drap av dyr etiske veganere motsetter seg, men all utnytting av dem.
Det er helt feil å beskrive folk som kun unngår rødt kjøtt som vegetarianere. Definisjonen som ble gitt utelukket “kjøtt, fugl og fisk”. En kan innvende at meieriprodukter heller ikke er vegetabilske. Derfor føyes lakto- og ovo- til betegnelsen vegetarianer ved at det beskriver unntak. Fra et etisk perspektiv kan en spørre seg hva som er verre med å spise kjøttprodukter enn melk og egg, når alle produktene kommer fra dyr som utnyttes og slaktes. Den eneste forskjellen synes å ligge i symbolikken eller assosiasjonene. Et stykke kjøtt fra fe, svin, fugl eller fisk er en kroppsdel fra noen som ble drept til formålet. Assosiasjonen og den faktiske historien til produktene gjør det lettere å føle avsmak for kjøttstykkene. Selv om en støtter like mye vold mot dyr ved å betale for de andre animalske produktene.
Noen er lakto- ovo- vegetarianere fordi de vil vise motstand mot dyremishandling, men syns det blir for vanskelig å være veganer. Donald Watson beskrev det å bli veganer som en prosess. For at det skal være verdt å strebe mot må en så klart ha en motivasjon, å se det gode ved det. Hvis noe virker ideelt sett rett eller ønskelig, men praktisk uoverkommelig, kan det hjelpe å ta det langsomt og gradvis, å tenke nøye gjennom hva du vil og hvorfor du vil det, og å prioritere å legge forholdene rundt deg til rette på en slik måte at det blir lettere å ta veganske valg. Å presse seg selv for hardt kan også virke mot sin hensikt, det kan fungere for en periode på bekostning av personlig velvære, og resultere i tilbakeslag når en finner ut at en ikke holder ut lenger.
Ofte får en som veganer spørsmål om det ikke er vanskelig. Når jeg tenker på hvorfor jeg er veganer så er det fordi jeg finner alternativet vanskeligere. Når en som dyrerettighetsforsvarer mener dyr har rett til egne liv, og vil påføre medskapninger minst mulig skade, blir det vanskeligere å fortsette å gi sin støtte til dyreutnytting enn å la være.
leave a comment