Dyrehandel
Dyrehandel handler om det samme som menneskehandel selv om det ikke blir tatt like seriøst. Det er tungt fokus på bekjempelse av menneskehandel, det er kriminalisert. Handel med andre dyr er ikke ulovlig og sjelden sett på som prinsippielt etisk forkastelig, slik vi ser på menneskehandel. Tvert i mot er ikkemenneskelige dyr i vårt samfunn, husdyr og kjæledyr, juridisk definert som eiendom. Bruk og handel med dem er det normale. Mens når mennesker håndteres på samme måte representer det kriminelle avvik.
Den umiddelbare reaksjonen til mange er at dette kan ikke sammenlignes. Den største forskjellen her er ikke i fenomenene som sammenlignes, men i betydningen vi tillegger dem. Noe vi er sosialisert til å akseptere kan ikke sidestilles med noe vi er sosialisert til å fordømme. Folk som trives med å leve etter fordommer stopper å tenke der, dem som ikke gjør det graver videre.
Eksemplene reiser de samme etiske problemstillingene om bruk, tingliggjøring, og eierskap over andre bevisste skapninger.
Hvis det å eie og handle med mennesker krenker deres frihet og verdighet, hvis det representerer overgrep mot deres autonomi og egenverdi, da kan vi heller ikke forsvare statusen andre dyr har i samfunnet. Da må vi gå bort fra å bruke dem som varer, slutte med kommersiell avl, slutte å kjøpe dem som kjæledyr, slutte å spise dem, og slutte å konsumere dem på alle andre måter.
Forsvaret for vegetarianisme og abolisjon av dyreutnytting blir møtt med innvendingen: Det er greit å bruke dyr så lenge de behandles bra. Og det antas at det å ta dyrs liv og frihet fra dem i seg selv ikke er uforenelig med å behandle dem “bra”. Det som sies er at vold i seg selv ikke trenger å være galt bare den unngår å bli for grov og brutal.
En slik unnskyldning hadde ikke blitt akseptert i forsvar for menneskehandel og menneskeslaveri. Men muligheten er der. Menneskene som eies som slaverarbeider og sexarbeidere kan i teorien behandles “bra” på den nevnte måten. De kan få grei betaling, fin leilighet, nok mat, og oppleve mange spennende reiser rundt om kring i verden. Er det ikke litt ekstremistisk å prinsippielt fordømme alt menneskeslaveri og menneskehandel? Kanskje vi heller bør være mer realistiske og fokusert på å forbedre de verste forholdene? Det er slike argumenter de bruker i forsvar for dyreutnytting.
Heldigvis går mange ikke med på den type rasjonaliseringer i forsvar ar menneskehandel. Men hvis den type utilitaristiske argumenter ikke fungerer som forsvar for utnytting av mennesker, da fungerer de heller ikke i forsvar for utnytting av andre dyr.
En abolisjonist er en motstander av slaveri. Det prinsippet er uadskillelig fra etisk vegetarianisme.
Mener du virkelig ikke at et dyr som eieren ikke kan ta vare på lengre ikke skal bli solgt?
Kaller du det virkelig dyreveldfersmessig å fryse ned alle reptilene og amfibiene som kommer inn til Norge? Kaller du det virkelig dyrevelferdmessig at det er ulovlig med reptiler, så ikke reptileierne tørr å gå til dyrlegen for sjekk? om du gjør det, må jeg si du har lite peiling på dyrs rettigheter! Dyr kommer ALLTID til å være i norske hjem, om du vil det eller ikke! Jeg anbefaler deg heller å bruke tiden din på å lese litt fakta om det norske lovverket og være med på å gjøre det bedre, enn å sitte å skrive dumme påfunnsartikler på en “Dyrs rettigheter”-blogg! Du burde heller skrevet et blogginnlegg om hvor mye bedre det hadde vært for reptilene (og reptileierne for den saks skyld) om reptiler og amfibier ble lovlig i Norge!
Ta til fornuft, istedenfor å lenke til skremselspropaganda mot reptiler! Det er akkurat slike ting vi reptileiere misliker i denne perioden! Du gjør det bare værre for reptilene på lang sikt, om du holder på sånn!
Dyr som eieren ikke kan ta seg av lenger bør omplasseres. Jeg er like mye motstander av avliving som dyrehold. Det er klart at de dyrene som er gjort avhengige bør tas vare på, det midlertidige dyreholdet forsvarer jeg, men ikke at en skal tillate avl og handel med dyrene i første omgang.
Det er bra med forbud mot hold av reptiler, selv om myndighetene måte å håndtere overtredelsene på er gal. Det er reptileiere som kjøper og avler frem reptiler som er skyld i de problemene, som at de ikke får legehjelp og blir avlivet hvis de oppdages.
Uavhengig av om dyrehold alltid vil eksistere eller ikke, så sier ikke det noe om hvorvidt det er etisk eller uetisk.