Dyrs rettigheter

Slavoj Žižek om konsumerisme

Publisert i etisk forbruk, tanker av veganimal den oktober 30, 2010

RSA Animate har interessante introduksjonsvideoer om politiske og vitenskaplige temaer som på en god pedagogisk måte kombinerer tale og illustrasjoner. De finnes på youtube. I en tidligere bloggpost om empati lenket jeg til en video derfra om det temaet. Nå har jeg kommet over denne hvor den slovenske filosof og kommunist Slavoj Žižek prater om kulturell kapitalisme, veldedighet og etisk forbruk. Han kritiserer dette på en måte som er overførbart til deler av dyrevernsbevegelsen og til forestillingen om «humant» husdyrbruk.

Jeg vil fremheve:

«Folk opplever at de er omgitt av avskyelig fattigdom, av avskyelige grusomheter og avskyelig sult. Det er uunngåelig at de blir sterkt beveget av dette, at det går inn på dem. Med beundrigsverdige, men villedet intensjoner, går de seriøst og sentimentalt inn for å avhjelpe de ondene de ser. Men hjelpemidlene kurerer ikke sykdommene, de forlenger dem bare. Midlene er faktisk en del av sykdommen. De prøver å løse problemet med fattigdom ved for eksempel å holde de sultende i live; eller for eksemple ved en veldig avansert skole, å underholde de fattige. Men dette er ingen løsning, det er en forverring av problemene. Den virkelige oppgaven er å prøve å rekonstruere samfunnet på grunnlaget av å gjøre fattigdom umulig og de altruistiske dydene har faktisk forhindret dette fra å skje. De verste slaveeierene var dem som var snille med deres slaver og dermed forhindret systemets grusomhet fra å bli anerkjent av dem som led under det og forstått av dem som kontemplerte det. Veldedighet degraderer og demoraliserer. Det er umoralsk å bruke privat eiendom for å lindre de grusomme ondene som forårsakes av den eiendomrettslige institusjon. Jeg tror dette perspektivet er mer aktuelt enn aldri før.»

Det eksempelet med slaveri får meg til å tenke på mye av det dyrerettighetsteoretiker Gary Francione har skrevet om saken. Mange tenker på industrielt husdyrbruk som den verste manifestasjonen av grusomhet og overgrep, og får seg derfor til å applaudere forsøk på å skape husdyrbruksformer som produserer mindre lidelse. Men disse forsøkene, som markedsføres under merkelapper som «økologiske», «frittgående driftsformer», «humant» o.l. representerer en sterkere legitimering av vold og utnytting av dyr enn det det industrielle husdyrbruket klarer å produsere. Industrielt husdyrbruk er grusomt, men det har ingen spesiell ideologisk legitimitet eller støtte. Alternativene prøver å bygge opp en forestilling om moralsk forsvarlig husdyrbruk, den forestillingen har et potensiale for å få gjennomslag. Den fjerner og dekker til de mest grusomme forholdene, men systemets dynamikk er det samme som før. Ideologien det «humane» husdyrbruket produserer er at du hjelper dyr ved å utnytte og spise dem når det gjøres fra deres egne bedrifter, samtidig som den benekter at utnytting, vold, tvang, deprivasjon og drap – som er del av deres egen praksis – i seg selv representerer et alvorlig problem. Ideologien til de «humane» driftsformene er derfor farligere enn de industrielle.

For å justere og omskrive noen setninger fra Žižek:

De verste slaveeierene/dyreeierene var dem som var snille med deres slaver og dermed forhindret systemets grusomhet fra å bli anerkjent og forstått av dem som kontemplerte det. Veldedighet/dyrevern degraderer og demoraliserer. Det er umoralsk å bruke [dyr] som privat eiendom for å lindre de grusomme ondene som forårsakes av [deres underkastelse i] den eiendomrettslige institusjon.»

Avslutningsvis kommer et sitat av dyrerettighetsfilosofen Tom Regan som berører noe av det samme.

«Når urettferdigheten er absolutt, må en motsette seg den absolutt. Det var ikke ”reformert” slaveri som rettferdigheten krevde, ikke ”reformert” barnearbeid, ikke ”reformert” underkastelse av kvinner. I alle disse sakene var abolisjon det eneste moralske svaret. Kun å reformere urettferdighet er å forlenge urettferdighet. Filosofien om dyrs rettigheter krever det samme svaret – abolisjon – i respons til den urettferdige utnyttingen av andre dyr. Det er ikke detaljene til utnyttingen som må forandres. Det er urettferdig utnytting i seg selv som må stanses, enten på gården, i laboratoriet eller i naturen, for eksempel. Dyrerettighetsfilosofien spør ikke om noe annet, men den vil heller ikke bli fornøyd med noe mindre.»

Mye dyrevern rammes av kritikken til Žižek og Regan.

About these ads

2 svar

Abonner på kommentarer med RSS.

  1. Kaja said, on november 2, 2010 at 11:33 am

    Jeg synes det er veldig interessant å se at de samme typene mekanismer dukker opp igjen og igjen i ulike typer utnytting og undertrykking. Jeg håper at flere vil se det snart å skjønne at vi må ta et oppgjør med årsakene i stedet for å forsøke å drive halvhjertet symptomlindring.

  2. veganimal said, on november 4, 2010 at 7:47 pm

    Ja jeg tror vi kan lære mye av å studere historien og analysene til andre sosiale bevegelser som står for radikale endringer. Det med at det radikale budskapet alltid står i fare for å bli marginalisert og kjøpt opp av kompromisser går igjen.


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Følg med

Få nye innlegg levert til din innboks.

%d bloggers like this: