Piller av babyhud

Nok et ikke-vegansk produkt. I kinesisk folkemedisin bruker de mye rart. For noen dager siden var det mange avisoppslag om at sør-koreanske tollere oppdaget smugling av noen suspekte piller fra Kina. Pillene er lagd av menneskehud, fra døde babyer. Angivelig skal denne alternative medisinen være effektiv for å kurere sykdommer. Fra før av krever animalsk kinesisk folkemedisin mange liv, også fra utrydningstruede dyrearter. Som neshorn-horn og tiger-ben.

Mange vil kanskje synes at det å lage produkter av menneskekropper er verre enn andre mer hverdagslige animalske produkter. Men det er kun fordi de har gjort seg vant til det. Ikkemenneskelige dyr pines og slaktes faktisk for å gi folk mat, klær og medisin. Bruk av (selv) døde menneskekropper kan sånn sett fremtre som et etisk alternativ.

I det tilfellet her har det vært snakk om dødfødte og aborter. Men ikke bare. Det er også rapporter om at familier lar sine nyfødte dø fordi de allerede har barn og risikerer å bli straffet av kinesiske myndigheters ettbarnspolitikk. Etterspørsel etter slike medisiner kan derfor stimulere til økning av aktiv eller passiv spedbarnsdrap. Det momentet er relevant for veganisme generelt. Det er en sak å avholde seg fra å betale for produkter og tjenester som direkte kommer fra utnytting og drap av andre skapninger. Det er en annen ting å ta hensyn til at enhver etterspørsel og avhengighet av animalske produkter utgjør en kontinuerlig trussel mot dyr. For mennesker spekulerer alltid i egne vinninger og skor seg gjerne på andres bekostning hvis de kan oppnå noe med det og hvis de gis makt til det.

En maur

For noen dager siden satt jeg i bakgården for å få sol. Det var mange maur på bakken og jeg forsøkte å sette stolen et sted der det ikke var så mange og å ikke sette stolen oppå noen. Etter å ha sittet en stund klødde jeg meg i nakken og dessverre så var det et småkryp på meg som jeg klorte. Det var en maur og den/han/henne falt ned, sammenkrøpet og skjelvende. Tilsynelatende invalidisert. Jeg blir lei meg og får skyldfølelse.

Sannsynligvis skader jeg som mange andre folk mange småkryp uten å mene det, når vi går ute, spesielt i skog og mark. De er mange, de er små, de er over alt og ikke lett å se. Våre skosåler er masseødeleggelsesvåpen, våre kjøretøy er enda verre. Det betyr ikke at det er helt greit å skade og drepe dem. Det betyr ikke at det er greit å ignorere dem helt. Det betyr ikke at deres liv er har noen mindre iboende verdi enn våres liv. Det betyr bare at det er veldig vanskelig å verne dem fra vår vold.

Det er ett dilemma. Det andre dilemmaet er ”hva gjør jeg nå?”. Mauren virker hardt skadet og klarer ikke å gå ordentlig. Burde jeg avslutte livet eller la han være i fred? Det er vanlig å se på avliving som en barmhjertig tjeneste når et (ikkemenneskelig) dyr lider. Slik tenker vi mye sjeldnere hvis det er mennesker det er snakk om. Det at det er verre for et ikkemenneskelig dyr å lide enn å dø er en utbredt allmennoppfatning jeg aldri helt har forstått og jeg deler den ikke. Dessuten er det vanskelig for meg å vurdere hva mauren der og da føler, tenker eller ønsker, men jeg forstår jo at den har det vondt og ikke har det bra. Noen ganger når noen blir hardt skadet kan de miste bevisstheten eller følelsene. Kanskje det kun var midlertidig, kanskje mauren ville kvikne til etter hvert. Kanskje han ville dø langsomt, kanskje med smerter, kanskje uten, hva vet jeg. Så jeg gikk. Med dårlig samvittighet. Velsignet være hans sjel.

For å føye til en gladsak så fant jeg også en liten mark som jeg tror jeg reddet fra solsteken ved å legge i skyggen:)

 

Magasiner og Journaler

I spy with my little eye . . .

noen dyrerettighetsrelaterte tidsskrifter jeg har kommet over den siste tiden.

Living Vegan er et nytt livsstilsmagasin for veganere utgitt  i Australia. Fra før av har vi Vegan Voice, som ble lagt ned i fjord. Men det virker som dette nye er mer tilpasset nasjonale forhold.

The Abolitionist er et magasin som sier de er verdens første abolisjonistiske dyrerettighetsmagasin. Jeg kan forestille meg at flere protesterer mot den påstanden, men det er et skriv som forholder seg til Gary Franciones abolisjonistiske teori. Det har noen interessante tekster mens andre går litt på tomgang.

Critical Society er en nettjournal som kommer ut omtrent hvert kvartal. Det behandler temaer som menneskers og dyrs frigjøring, feminisme, økologi og undertrykkelse.

Humanimal er mer akademisk og ser på tverrfaglige menneske/dyrestudier.

Fra før av har vi Journal for Critical Animal Studies som er svært anbefalelsesverdig.

Dyrs rett til liv

Dyrs rett til liv blir ofte trivialisert, også av dyrevernere. Folk sier at det å ta livet til ikkemenneskelige dyr ikke er noe galt hvis det gjøres uten å påføre dem “unødvendige lidelser”, spesielt hvis det gjøres for å spise dem.

En anerkjennelse og respekt for at dyrs liv er suverene og ukrenkelige får krevende konsekvenser. Det gjør bruken av dem til mat umulig. Det krever derfor en større personlig innsats, omlegging og oppofrelse enn det mange er komfortabel med. Derfor er det  lettere for endel og innbille seg at dyr egentlig ikke tar noen skade av å dø.

Flinn og Cudahy har skrevet et god forklaring om hvorfor etisk behandling av dyr ikke er forenelig med å drepe dem, “Et spørsmål om liv og død” kan leses på siden til Norsk vegansamfunn.

Kommende dokumentar om spesiesisme

Nok en dokumentar om spesiesisme! (jeg nevnte tidligere The Superior Human, som kan ses på youtube)

Speciesism: The Movie er en dokumentar av Mark Devries som er underveis. Den setter søkelys på moderne husdyrdrift og på spesiesisme – vår tenkning om at mennesker er vesensforskjellig fra og overlegne andre dyr.

Menneskers forsvar for å avle opp dyr til slakt, mat og klær er helt avhengig av et spesiesistisk resonnement. Spesiesismens logikk er derimot svært tvilsom, og har blitt analysert, kritisert og dekonstruert av en rekke filosofer og vitenskapfolk. Flere av dem intervjues i filmen. Blant dem er Peter Singer, Tom Regan, Richard Dawkins, og Temple Grandin.

Bruce Friedrich fra PETA og Farm Sanctuary skrev en kronikk i Huffington Post om filmen: “Speciesism: The Movie” May Change Your Worldview“.

Vi gleder oss til denne.

http://speciesismthemovie.com/

Veganvideo fra 1976

Det her er et BBC program om veganere fra 1976. Veldig morsomt å se veganere fra en helt annen tid. Det gås inn på mange av de vanlige tingene, om grusomhetene mot dyr, helse og ernæring, økologi og ressursbruk, og vegansk jordbruk. Det er intervju med et par  veganske familier, noen ernæringsforskere, og med pionerer som Jack Sanderson, Serena Coles, Kathleen Jannaway og Eva Batt fra The Vegan Society.

Og folk tror det er vanskelig å være veganer i dag! Nå som vi har et mye større utvalg.

 

 

 

 

Film: Det overlegne mennesket

Som det står på deres nettside er dette den første dokumentaren som systematisk utfordrer den allmenne oppfatning om at mennesket er overlegen andre livsformer.

“The Superior Human?” er en ny film som handler om mennesket, dets forskjeller og likheter med andre dyr, og til slutt går den inn på fenomenet spesiesisme. Det ses på de zoologiske fakta og våre rasjonaliseringer rundt dem.  Akademikere og aktivister som Gary Yourofsky, Dr Bernard Rollin, Dr Richard Ryder og Dr Steven Best kommer til ordet.

Filmen er interessant, morsom og stikker hull på vårt oppblåste selvbildet. Del den med alle!

Så hvilke praktiske konsekvenser bør dette få – når/hvis – vi aksepterer at mennesket ikke er overlegne andre dyr? Hva betyr det for hvordan vi behandler dem?

FIVHs kjøttdebatt

For noen dager siden inviterte Framtiden i vår hender til en debatt om kjøttforbruk og miljø på Hotel Continental. Temaet var det absurde misforholdet mellom en god miljøpolitikk og vårt samfunns investering i økt kjøttproduksjon. Debattpanelet bestod av John Hille (forsker), Siri Martinsen (NOAH – for dyrs rettigheter), Kathrine Kleveland (Bygdekvinnelaget/Bondelaget) og Trygve Slagsvold Vedum (Senterpartiet). Liv Thoring skriver også om temaet  her.

Produksjon av kjøtt og animalske produkter står for mer klimagassutslipp enn all transport til sammen. Hvorfor settes det ikke da en klimaavgift på animaliene slik vi har på transport?

Husdyrproduksjonen krever langt mer land, vann og ressurser for å produsere en mengde mat enn det vegetabilsk matproduksjon gjør. Hvorfor er det ikke da en miljøpolitisk prioritering av vegetabilsk matproduksjon fremfor animalsk?

Nesten halvparten av fôret til norske husdyr kommer fra nedbrent regnskog i Brasil og andelen er økende. Hvordan kan næringene da hevde at Norge er tilnærmet selvforsynt med kjøtt?

Norsk kjøttproduksjon har økt med 75 % på ca 10 år. Hver person spiser omtrent dobbelt så mye som for 40 år siden. Mens areal til produksjon av korn og vekster reduseres sterkt.

Hvordan kan de opplagt destruktive trendene forsvares og ignoreres av miljøvernere og politikere? Som Siri Martinsen fra NOAH påpeker står det ingenting i landbruksmeldingen “Velkommen til bords” om at vi må redusere kjøttforbruket. Erik Solheim er den eneste politikeren som har sagt at vi må produserer mindre kjøtt her i landet. Det er noe med kjøtt som får folk til å slutte å tenke.

Vegan- og dyrerettighetsbevegelsen har mye å vinne på å fremheve de positive miljøkonsekvensene av budskapet. Hvis dyr tilkjennes rett til liv og frihet blir både husdyrproduksjon og naturødeleggelser umuliggjort.

Er dyrene vår tids slaver?

Det er spørsmålet Pelle Strindlund utforsker i boken Jordens Herrar (som jeg skrev om her). Boken går gjennom likhetene mellom husdyrbruket og slaveriet. Pelle Strindlund er en ikkevoldsaktivist engasjert i forskjellige rettferdighetssaker. I dette foredraget prater han om dette spørsmålet:

Og her er et intervju med han:

Og her er enda et intervju:

Heia Pelle!

Vegan is Love

En ny barnebok fra Ruby Roth, som også skrev That’s Why We Don’t Eat Animals.

Vegan is Love er akkurat utgitt! Boken lærer barn om vegansk etikk, medfølelse og respekt for dyr og hvordan det kan settes ut i live. Det gås inn på diett, klær og dyretestede produkter og bruk av dyr til underholdning. Vegan is Love gir tips om hva en kan gjøre for å beskytte dyr og miljøet. Den stimulerer barn til å bli empatiske og å engasjere seg. Boken har 40 sider og veldig fine bilder.