Fotodokumentar – We Animals

Jo-Anne McArthur er en fotograf med dokumentarprosjekter We Animals. Det tar for seg dyr og måten de behandles på og har mange bra bilder, pluss en blogg som oppdateres. Prosjektets premiss er at mennesker er like mye dyr som de dyrene vi bruker til mat, klær, varer, arbeid, slaveri og underholdning. Målet er å bryte ned det skillet, som lar oss devaluere dem til objekter fremfor å respektere dem som følende subjekter. We Animals oppfordrer folk til å levde med omtanke for verdens skapninger, redusere sitt forbruk av animalske produkter og til å bli veganere.

Babycakes av Neil Gaiman

Must see.

“We made babies. And we used them.

Baby flesh is tender and succulent. Baby leather is soft and comfortable.

Some of them we tested. We scarred them and scalded them. We grafed and we frozed and we eradiated. The babies’s breathed our smoke, and the babies’s veins floated with our medicines and drugs. Until they stopped breathing, or until their blood ceasted to flow.

It was hard, of course. But it was necessary. No one could deny that.

Some people complained, of course. But then, they always do. “

 

Antispesiesistisk kunst

ASK – Antispesiesistiske kunstnere – er en kunstnergruppe (som jeg er med i!) som vil problematisere vårt forhold til andre dyr, spesiesisme og dyrerettigheter innen kunst.

Utstillingen ARGH åpner på galleri BOA 29. April og varer til 16. Mai. Den åpner torsdag kl 19.  Fra kl 18. inviterer ASK til et gratis vegansk suppemåltid.

ASK har denne nettsiden. Her kan det leses litt om kunstnerene og se utvalg av arbeidene.

Merzbow

Foto: nomo/michael hoefner http://www.zwo5.de/

Japaneren Masami Akita er mannen bak gruppa Merzbow. Han er den mest profilerte musikeren innen sjangeren eksperimentelt støy/noise. Han er også veganer og dyrerettighetsaktivist. På søndag kan han oppleves på Henie Onstad Kunstsenter. Merzbow er inspirert av dadaisme, surrealisme, futurisme, frijazz, psykedelisk og progressiv rock.

Jeg har alltid likt industriell og eksperimentell musikk som grenser opp mot støy. Merzbow er jeg ikke vant til å lytte til, det tøyer grensene for hva som er musikk, men noe av det finner jeg veldig bra. Kanskje en bør være forsiktig med det hvis en sliter med migrene. Her er en smakebit:

Volden i Masami Akitas musikk blir temperert av hans fredelige budskap, var det noen som formulerte det som. Etter at Akita tok til seg noen høner klarte han ikke å spise kylling lenger. Det utvidet seg gradvis til å gjelde alt kjøtt og alle animalske produkter. Rundt århundreskiftet ble han veganer. Han har samarbeidet med  PETA og Sea Shepherd og flere av hans utgivelsene er knyttet til dyrerelaterte temaer. I 2006 kom hans bok My Vegetarian Life/Cruelty Free Life ut på japansk.

http://www.merzbow.net/

En avkappet hånd

Vi er så vant til det vi vanligvis omgir oss med at vi knapt legger merke til hva det er, som det vi spiser og det vi kler oss i. Selv om vi i teorien vet hva det er, så opplever vi det likevel ikke som det, som de parterte delene av andres kropper som ble drept til formålet. Og det virker provoserende når pågående veganere ivrer etter å forklare det. Bruk av menneskekropper til å produsere animalske produkter virker langt mer støtende på folk flest. Uavhengig av historien som ligger bak produktene. Det her er nok et konkret eksempel på det jeg skrev om “å behandle mennesker som dyr”.

Den avkappede hånden er del av et kunstprosjekt av Morten Viskum. Han bruker den til å male med. Vi brukte ikke noe slikt når jeg gikk på billedkunstskole. Men vi fikk pensler av mårhår og svinebust, egg ble brukt til å lage en malingsblanding, og hudlim (som det høres ut som er det et lim lagd av hud, såkalt slakteavfall) ble brukt til å preparere lerreter. Det ble tatt for gitt at det var det du skulle bruke, det ble ikke satt frem noen ikkevoldelige alternativer. Men når jeg nektet ble det vist forståelse for det og jeg fikk bruke noe annet i stedet. Det var ikke vanskelig.

Menneskehånden til Viskum har blitt gjenstand for stor bekymring. En artikkel jeg las om det i en avis stilte spørsmålet: er det greit å bruke døde menneskekropper som kunst? Noen politikere ble spurt, og jeg la spesielt merke til en i fra Senterpartiet (SP) som svarte nei. Nå er alle partiene tilhengere av husdyrbruk, men siden SP er mer erklærte forsvarere av bondestanden og distriktenes dyreutnyttende næringsliv reagerte jeg på det. Ofte hører jeg fra folk som forsvarer bruk av dyr med at de som lever av det har et naturlig forhold til det, mens dem som ikke gjør det ikke har et naturlig forhold til det. At bønder innen husdyrbruk, jegere og fiskere er mer “ett med naturen”, og at det handler om å nyttiggjøre seg av naturens ressurser, alternativet vil være sløsing.

Hvis det er så, hvor kommer motstanden mot å bruke død menneskekropper til produksjonformål som for eksempel kunstinstalasjoner fra? Det er åpenbart sløsing å begrave og kremmere avdøde mennesker når kroppene kan brukes til å produsere ting, som skinnprodukter, knoklene kan også brukes til noe nyttig, i hvert fall ferske og “friske” lik kunne kvernes opp til katte- og hundemat. Den etiske begrunnelsen til denne motviljen er langt tynnere enn det dyrerettighetsbaserte argumentet mot enhver utnytting av dyr og mot enhver bruk av animalske produkter (veganisme). Hvorfor har ikke miljøvernbevegelsen plukket om den ideen siden de er så opptatt av å bruke dyr som “fornybare ressurser”. Menneskedyr er også “fornybare ressurser”. Og våre kropper kan lettere nyttiggjøres på ikkevoldelige måter enn kroppene til de ikkemenneskelige dyrene.

Den etiske problemstillingen som ble reist var om det var greit å bruke døde menneskekropper til slikt. Det var ikke spørsmål om å drepe eller å avle opp mennesker til formålet, men kun om en skulle kunne bruke tilgjengelige avdøde menneskekropper. Det var visst endel usikkerhet hvor Viskum hadde fått hånden ifra, men det er en annen problemstilling. Gitt at det er snakk om mennesker som kan ha gitt sitt frivillige samtykke til at deres kropper blir nyttiggjort til slike formål etter deres død, på lignende måte som en donerer organer, så ser ikke jeg hva som er galt med det.

Men endel vil sikkert likevel protestere mot slik bruk av menneskekropper. Det at menneskekroppen blir omgjort til en bruksting representerer i seg selv en slags devaluering i enkeltes øyne. Da må vi også innrømme at all bruk av animalske produkter også i seg selv representerer en devaluering av dyrene de kommer fra.

Jeg respekterer det synet, men forstår ikke noen kan gå så lagt i ta avstand fra harmløs bruk av døde menneskekropper samtidig som en uproblematisk støtter bruk av ikkemenneskers kropper som involverer utnytting og vold.