Veganbrosjyre

Vi i Norsk vegansamfunn har nå oversatt veganbrosjyren “Kritisk tenkning om dyrene vi bruker”, den kan leses og lastes ned som pdf-dokument herfra. Den er veldig bra! Det er fire sider som får plass på ett brettet a3 ark. Formatet er lett å håndtere og det gir masse informativt og tankevekkende påfyll.

Brosjyre om dyrebruk

“Thinking Critical About The Animals We Use” er den beste veganbrosjyren jeg har sett. Den stiller alle de viktige spørsmålene fremfor å bombardere med slagord og fasitsvar. Som tittelen sier er fokuset på bruken av dyr, fordi selve bruken sjelden blir problematisert, og utgjør fundamentet bak all dyremishandling. Jeg skal oversette den til norsk og gleder meg til å dele den ut.

Det er Mary Martin som står bak denne og det er en redigert versjon av en tidligere pamflett, “Thinking Critical About Animal Rights”. Det positive med den nye er at den er mer fokusert og begrenset og kan printes ut på ett A3 ark.

Løpeseddel om husdyrbruk

Løpeseddelen “Humant husdyrbruk – en selvmotsigelse” har nå blitt oversatt fra engelsk og kan lastes ned herfra. Den er fin, bra skrevet, tankevekkende og gir et kompromissløst forsvar for dyrs interesser. Den forsvarer et dyrefritt forbruk og kritiserer forestillingen om at bruk og drap av dyr kan forsvares etisk, slik enkelte næringer propaganderer for.

Fra før av har de “Brev fra en vegansk verden”, som også skal kunne gå an å laste ned og printe ut. Men jeg ser nå at den ikke har blitt gjort tilgjengelig i et slik pdf format. Da får jeg sende dem en påminnelse om det.

Peaceful Prairie Sanctuary, som står bak dette infomateriale, har jeg skrevet om tidligere.

Brev fra en vegansk verden

Norsk oversettelse av Letter From A Vegan World fra Peaceful Prairie Sanctuary (PPS skrev jeg en post om tidligere). Det er en veldig fin tekst, en empatisk innlevelse i husdyrenes situasjon, en slakt av illusjonene om humant husdyrbruk, og et lidenskapelig forsvar for veganisme.

  

…..

BREV FRA EN VEGANSK VERDEN 

Kjære venner og medaktivister,

På en tid hvor de fleste dyrerettighetsorganisasjoner aktivt promoterer, forsvarer og belønner ”humane” animalske produkter og metoder for husdyrbruk, skriver jeg til deg på vegne av tre mottakere av denne nåden.

For industrien er de kjent som produksjonsenhet #6, #35, og #67,595. For den ”omtenksomme” konsument er de kjent som ”feel-good” merker: ” økologiske meieriprodukter”, ”rosa kalvekjøtt”, og egg fra ”frittgående høns”. For dyrevelferdsforsvarere er de kjent som ”humane alternativer”. For hverandre er de kjent som mor, sønn, søster, venn. For dem selv er de rett og slett det du og jeg er for oss selv: En selvbevisst, selvstendig verden av subjektive opplevelser, følelser, frykt og minner – noen med en absolutt sikkerhet om at hans eller hennes liv er verdt å leve.

#6, er mor for første gang. Hun er fortvilet. Hennes baby er borte. Hun tråkker desperat opp og ned innhengningen, rauter og skriker, kaller på hennes tapte sønn. Hun frykter det verste og får sin frykt bekreftet. Hun er en av tusen forsvarsløse hunner født i en gammeldags, grønnkledd, økologisk melkegård. Hun vil bruke hele sitt korte liv til å sørge over tapet av baby etter baby. Hun vil bli melket ustoppelig gjennom gjentatte sykluser av graviditet og sorg. Hennes eneste erfaring av å være mor vil være den av en mors verste tap. I hennes livs fornemste tid, vil hennes kropp gi, hennes livsgnist vil falme, hennes ”melkeproduksjon” vil avta, og hun vil bli sendt til en grusom slakt sammen med andre sørgende, underkuede, ”utbrukte” mødre som henne selv.

Hun er ansiktet til økologisk melk.

 

#35 er en todagers gammel baby. Hans navlestreng er fortsatt der, hans pels er fortsatt glatt av fødselsvæsker, hans øyne er ufokuserte, hans ben er ustø. Han skriker sårt etter sin mor. Ingen svarer. Han vil leve hele sitt korte liv som foreldreløs. Hans eneste erfaring av morskjærlighet vil være en lengsel etter den, hans eneste opplevelse av emosjonell kontakt vil være en opplevelse av fravær. Snart vil minnet om hans mor, hennes ansikt, hennes stemme og hennes lukt, falme, men den smertefulle ubøyelige lengselen etter hennes varme vil fortsatt være der. Fire måneder gammel, vil han og andre foreldreløse bli drevet inn i vogner og kjørt til slakt. Mens han dras over slaktegulvet vil han fortsatt se etter sin mor, fortsatt ha desperat behov etter hennes omsorgsfulle nærvær. Spesielt på den mørke tiden når han vil bli skremt og trenger henne mer enn noen gang, omgitt av forferdelige syn, lyder og lukten av død. I sin fortvilelse, i sitt ønske etter en flik av trøst og beskyttelse, vil han som andre babykalver forsøke å die på fingrene til sine mordere.

Han er ansiktet til rosa kalvekjøtt som vi oppmuntrer ”ansvarlige restaurantledere” å bruke.

#67,595 er en av 80,000 fugler på en gård som produserer egg fra ”frittgående høns”. Hun har aldri sett solen, eller følt gresset under sine føtter. Hun har aldri møtt sin mor. Hennes øyne svir med sår fra ammoniakkdamp, hennes fjærløse kropp er dekket med skrubbsår, hennes ben er skjør av konstant drenering fra eggproduksjonen. Hennes avklipte nebb banker med smerte. Hun er redusert, utmattet og underkuet. Etter et liv med sosial, psykologisk, emosjonell og fysisk deprivasjon, reagerer hun med å hakke nevrotisk for timer om ganger. Hun er to år og hennes liv er over. Hennes eggproduksjon avtar, og hun vil bli gjort ende på med den billigst mulige metoden – hun vil bli gasset sammen med 80,000 andre fugler. Det vil ta tre hele arbeidsdager å bli ferdig med jobben. Gjennom to lange dager vil hun høre lyder og puste inn lukter av hennes søstre som blir drept i gasstromler utenfor hennes skur. På den tredje dagen vil det være hennes tur. Hun vil bli løftet etter bena og tatt med ut for første gang i hennes liv. Som alle andre av de 80,000 ”oppbrukte” hønene, som hver enkelt av de 50 milliarder årlige ofre for vår appetitt, vil hun slåss for sitt liv, og ikke akseptere noen forklaring eller rettferdiggjøring for å bli frarøvet sitt elendige liv.

Hun er ansiktet til egg fra ”frittgående høns” vi oppfordrer læresteder, bedrifter og konsumenter å bruke.

Disse er de begunstigede av ”humant husdyrbruk”, som vi, dyrenes forsvarere, utvikler, promoterer og offentlig belønner ved å oppmuntre ”omtenksomme” konsumenter til å kjøpe produktene fra. Noe vi vet ikke er annet enn elendighet. ”Humane”driftsformer, som hvis noen av oss hadde blitt tvunget gjennom, ingen ville opplevd som humant.

Vi, aktivistene, vet at det ikke er noe omtenksomt, ansvarlig eller etisk husdyrbruk på noen skala. Vi vet at det eneste humane og etiske alternativet er vegansk.

Hvorfor er det så få av oss som forteller sannheten? Hvorfor beskriver vi produkter fra ”frittgående” driftsformer som ”humane” når vi vet hvilke terror slike praksiser påfører deres ofre? Hvorfor lyver vi til offentligheten og til oss selv om at ”humant husdyrbruk” er noe annet enn en myte, et markedstriks, en misvisende merkelapp. Hvorfor ofrer så mange av oss livene til dyr ved å oppmuntre til konsum av deres kjøtt, egg og melk, når vår eneste plikt er å sloss for livene deres som om de skulle vært våre egne. Hvorfor promoterer vi praksisen å konsumere dyr når vi vet at den er brutal, uforsvarlig, samvittighetsløs og fullstendig unødvendig? Hvorfor belønner vi konsumenter for å kreve mer av de tingene vi kjemper for å eliminere? Hvorfor styrker og belønner vi verdens seiglivede spesiesistiske fordommer når vår jobb, vår eneste jobb, som veganske pedagoger og aktivister, er å utfordre og forandre disse fordommene, ved å tilby en ny modell for å tenke om ikke-menneskelige dyr, en ny modell for å ha interaksjon med dem, en ny praksis for å leve, en ny måte å være i verden på?

Mange av oss forsvarer vår omfavnelse av ”humane” animalske produkter og våre forsøk på velferdsreformer ved å si at verden ikke er klar for forandring, at den aldri vil bli vegansk, at det meste vi kan håpe på å oppnå i mellomtiden er å redusere lidelsen til dagens dødsdømte dyr. Men det er ikke sant. Det er ikke et faktum. Det er en frykt – en frykt for handling, en frykt for vilje, en selvdestruktiv holdning, og en selvoppfyllende profeti.

Sannheten er at verden kan forandres. Verden har faktisk forandret seg mange ganger før, og den har forandret seg på måter som virket umulig på den tiden. Sannheten er at verden vil forandres, men kun om vi arbeider for å skape forandringen. Den vil bli den samme, hvis vi, de selvproklamerte agentene for forandring, oppmuntrer den til å bli den samme. Den vil forandres hvis alle av oss forteller hele sannheten, at det ikke finnes noe humant husdyrbruk, eller bruk av dyr til noe formål. Sannheten er at det eneste humane alternativ er et vegansk liv, sannheten om at husdyrbruk på en hvilke som helst skala er en etisk og miljømessig katastrofe. Sannheten at dyr er personer som du og meg som tilfeldigvis er ikke-menneskelige og som har samme iboende rett til liv og frihet som du og jeg. Sannheten om at et vegansk liv ikke er et ”livsstilsvalg”, men et moralsk imperativ.

Vi kan gjøre bedre. Vi har faktisk en plikt til å gjøre bedre.

Jeg inviterer deg til å se på egen hånd hvor mye som kan utrettes når en liten gruppe av dedikerte aktivister bruker all dens tid og ressurser på vegansk opplysning, som er konsistent med, og ikke underminerer, vårt endelige mål – dyrs frigjøring. Når bli veganer budskapet er sentralt for hver eneste kommunikasjon, fra online ressurser, til trykt litteratur, til annonser, demonstrasjoner, plakater og stands.

På et sterkt begrenset budsjett, med kun en helt frivillig basert kjerne av veganske pedagoger som er bestemt på å fortelle hele sannheten om kjøtt, melk og eggproduksjon, har en liten grasrotorganisasjon som Peaceful Prairie Sanctuary bygd noe som større, mer velstående organisasjoner ikke har lykkes med å få til. Men som de har konsekvent underminert gjennom år med anti-vegansk arbeid: En vibrerende vegansk verden som vokser i en ikkevegansk verden, en plass hvor de ikke-menneskelige flyktningene blir anerkjent og representert som personene de er. En plass hvor de menneskelige beboerne arbeider utrettelig for ikke noe mindre enn total frigjøring, en fri stat i hjerte av en menneskeerobret verden, en plass hvor prinsippene om abolisjon blir anvendt i ord, tanker og gjerninger. En vegansk enklave som ved sin bare eksistens allerede har forandret verdens fysiske, politiske, psykologiske og spirituelle geografi.

Jeg inviterer deg til å oppleve det for deg selv. Bli med oss i vår kamp for å ekspandere dens grenser. Hjelp oss å gjøre den grenseløs.

Joanna Lucas,

Peaceful Prairie Sanctuary

Dyrerettighets-pamflett

Som alle kan se på forsiden er en abolisjonistisk brosjyre nå tilgjengelig på norsk. Jeg oversatte den fra engelsk. Den er skrevet av jussprofessor Gary L. Francione. Han er forfatter av flere bøker om dyrerettighetsteori og den første til å undervise i dyrerettigheter ved et amerikansk juridisk fakultet. Hans blogg om dyrerettigheter kan besøkes her: http://www.abolitionistapproach.com/.

Jeg har alltid savnet en slik lett håndterbar pamflett som tar for seg kjernen i dyrerettighetsbudskapet. Selv om jeg har vært med på mange løpeseddelutdelinger og stands for dyrerettighetsgrupper har det hovedsaklig vært informasjon som går på enkeltsaker. Og etter hvert har jeg mistet mer interessen for slike enkeltsaker, i hvert fall hvis de ikke kommuniserer dyrerettighetsbudskapet på en tydelig måte.

Før jul var jeg med på noen løpeseddelutdelinger mot pels, en mann kom bort til meg å spurte om hvorfor pels var verre enn alt annet, som kjøtt for eksempel. Jeg sa meg enig i han at jeg heller ikke syntes at det er verre, samtidig som det ikke gjør noen av delene greit. Så sa seg litt om hva jeg mente mens han inspiserte skoene mine (det gjør de alltid) for å sjekke om de var av skinn. Det er flere ganger jeg har kommet ut for lignende situasjoner hvor folk spør hvorfor det og det, hva nå enn markeringen/standen fokuserer på, er så mye verre enn alt det andre, de ser at det er mange dobbeltstandarder for hvilke type dyremishandling som blir akseptert og hvilke som det blir reagert mot. Da har jeg savnet abolisjonistisk informasjonsmateriale å gi dem. For å regnes som dyrerettighetsaktivisme mener jeg alle kampanjer som går på enkeltsaker bør klargjøre dyrerettighetsargumentasjonen som ligger under med oppfordringen til veganisme.

Pamfletten eller brosjyren (jeg liker ordet pamflett) er et A4 ark, det er tekst i tre kolonner på hver siden, arket brettes i tre, så blir det plutselig et lite hefte. Den er lettlest, har god, grundig, og logisk argumentasjon. Den er det bare å laste ned, printe ut og distribuere for alle som vil være med på å opplyse om saken.

Jeg har selv tanker om å lage informasjonsmateriale, som løpesedler eller brosjyrer, om dyrerettigheter. Men er treg til å lære meg de tekniske programmene.