Barnebok
That’s Why We Don’t Eat Animals (2009) av Ruby Roth er en flott illustrert barnebok om hvorfor folk blir vegetarianere og veganere. Jeg har ikke lest den selv, men skummet gjennom diverse anmeldelser på nett. Boken er på 48 sider og er anbefalt for barn fra fire til ti år. Bildene er spennende og morsomme. Det er litt tekst på hver side. Noe å gi i julegave?
That’s why We Don’t Eat Animals fokuserer på dyr som sosiale skapninger med familier. Den forteller om hvordan de lever i naturlig tilstand og setter det i kontrast med hvordan de lever i fangenskap, spesielt hvordan familiebåndene brytes. Boken forklarer:
“Vegetarianere er folk som ikke spiser dyr.Veganere er folk som ikke spise dyr eller noe som kommer fra et dyr (som egg, melk eller smør). Vi kjemper for en verden hvor alle jordboere har rett til å leve og vokse. Derfor spiser vi ikke dyr.”
Hver del tar for seg dyr som kyllinger, kalkuner, vaktler, ender, gjess, griser, kuer og fisker. Det gås også inn på hvordan dyreutnyttingen påvirker miljøet, regnskogen, havene og fører til artsutryddelse. Til slutt er det tips om hva en kan gjøre for å lære mer og hvordan utforske de vegetariske og veganske alternativene.
Boken er empatisk utført, den virker ikke skummel. Det er ingen bloddryppende bilder fra slakterier, de groveste detaljene fra dyreutnyttingen er utelatt.
Det eneste jeg er litt skeptisk til er det som står om kjæledyr. Alle dyr fortjener omsorgen og beskyttelsen vi gir våre kjæledyr står det. Det kan virke som det idealiserer kjæledyrforholdet. Det kan være positivt at en tar utgangspunkt i de båndene barn har til ikkemenneskelige dyr, men jeg kan se for meg at barn begynner å mase om å “få et dyr” når de leser/blir lest det.
Noen av boken sider kan sees på google.books.
Etisk forbruk
I de siste postene har jeg etterlyst veganske perspektiver på etisk forbruk. Det er ofte fraværende, for eksempel på etiskforbruk.no. Det er forbausende å finne kjøttreklame på en slik nettside.
På forsiden står det “for miljø, mennesker og dyr”. Sammen med poster med reklame for økologisk kjøtt og en oversikt over hvilke “fiskesorter” du angivelig kan spise med god samvittighet. Hvordan henger det på grep lurer jeg. Nedenfor ser jeg nærmere på sidens innhold.
Under seksjonen for mat er ikke dyrehensyn med i noen av hovedargumentene. Under overskriften “spis lavt” (på næringskjeden) står det at det er bedre for dyr og miljø om vi spise mindre av oppdrettsfisk og kjøtt. Det er ikke noe forsvar for vegetarianisme. Det nevnes at dyr blir påført belastninger ved intensiv kjøttproduksjon. Spesielt fisker som ikke er oppdrettsfisk er helt utelatt. Så kommer oppfordringen “Spis fra naturen”, hvor det nevnes skaldyr, fisk og vilt.
I en artikkel om kjøtt blir “reduksjon” forsvart, hvor hensyn til dyr og miljø nevnes. En setning sier at det ideelle er å kutte ut alt kjøtt. Siden det skilles så tydelig mellom kjøtt og fisk virker heller ikke det som et forsvar for vegetarianisme. Og veganisme er ikke nevnt. Selv om argumentene som nevnes i like stor grad rammer andre animalske produkter som egg og melk. På tross av kjøttartikkelens tilsynelatende kjøttkritiske perspektiv i begynnelsen, sier de mest dominerende utsagnende i fete bokstaver at vi bør spise mer kjøtt fra Afrika, fra kje og høns.
Jeg blir kvalm. Kjøttpropaganda er vi vant med, men den som kommer fra dem som vil være etiske er mer provoserende. Ikke sjelden hører jeg folk forsvare at hvis en først spiser animalske produkter er det bedre at du kjøper fra de “humane” eller mindre brutale produksjonforholdene. Når jeg ser reklamen for disse produktene blir jeg overbevist om at det er et feilspor. Feilen er å omdøpe drap og utnytting av dyr med postive adjektiver. Å få det til å virke moralsk legitimt å konsumere dyr. Å gi dyrespisere god samvittighet virker viktigere for slike forsvarene enn å ta dyrehensyn seriøst.
Forhåpentligvis kan mer informasjon om dyreetikk og veganisme utfylle sidene til etiskforbruk.no. Det er mye annen bra informasjon der. Etisk forbruk er så klart mer enn veganisme, men det må inkludere det. Det er sikkert lurt å sende dem påminnelser. Jeg vil gjøre det selv, men det blir ikke med det første. Veganforeningen som er under oppstart burde sendt dem en informasjonspakke.
Fairtrade – rettferdig handel?
Jeg fortsetter med noen av mine “butikkopplevelser”.
Ved kassa stod en hylle med sjokoladeprodukter merket fairtrade. Det var også en skilt hvor det stod forklart noe om at ingen barn eller arbeidere ble urettferdig utnyttet innen produksjonsprosessen “for å gi deg dette produktet”.
Er det ikke da litt ironisk at jeg måtte lese gjennom ingredienslisten for å finne ut om sjokoladene inneholdt animalske produkter som melk eller egg? Hvorfor måtte jeg gjøre det hvis det var et utnyttingsfritt produkt? Dyr fanges, utnyttes og drepes for å gi mennesker kjøtt og animalske produkter. Deres skjebne er ofte mer lidelsesfull enn den til utbyttede menneskelige arbeidere.
Så bra det hadde vært hvis butikker også hadde satt tydelige skilt ved veganske produkter som sa: “Ingen dyr ble utnyttet for å gi deg dette produktet” – i stedet for “for allergikere”.
Husdyr er ikke mennesker, men de produserer arbeid som blir utbyttet. Får de noen kompensasjon for det, blir de behandlet rettferdig, får de i det hele tatt noe valg? De får mat og beskyttelse for å holde seg i live, slik at de kan tjene sin funksjon. For enkelte er den rasjonaliseringen nok. Alle dyreindustrier sier at dyrs velferd er veldig viktig for dem, for hvis dyrene ikke behandles bra da yter de ikke godt nok – sier industrilogikken. Med samme logikk kan vi forsvare barnearbeid og slavearbeid. Ingen arbeidsgiver eller slavedriver kan behandle sine undersåtter dårlig – skal vi tro denne tanken – for det vil gå ut over deres profitt. Kapitalistisk ideologi infiltrerer moralen. Ingen med kritisk sans går med på denne velferdsbløffen.
Animalske fairtrade-produkter er en selvmotsigelse. Å utdefinere dyrehensyn fra begrepet om rettferdig handel er å utdefinere ikkemenneskelige dyr fra rettferdighetens sfære. Det er en urettferdig handling, ingen rettferdig slik ordlyden gir inntrykk av.
Veganere må fremheve sitt konsistente og utvidede rettferdighetsbegrep, og det gir en ny forståelse av hva som er rettferdig handel. Når det er sagt så støtter vi fairtrade merket og andre former for (forsøk på) rettferdig handel så lenge produktene ikke er animalske.
Er det skinn?
For noen uker siden gikk jeg i butikker for å finne meg nye sko. Jeg har hørt noen si at de syns det er vanskelig å finne skinnfrie sko, men selv om utvalger er mindre, har jeg ikke opplevd å ikke finne noen for min egen del. Et råd jeg kan gi er: Ikke stol på butikkekspeditører. Når jeg spurte om skinnfrie sko sa de enten at de ikke hadde noe, mens jeg selv fant flere i butikken ved nærmere ettersyn, eller de påsto at en rekke skinnsko faktisk var syntetiske.
Det er vanligvis merker i skoene med symboler som beskriver hva stoffene er laget av. Hvis det er skinn er det et “flådd dyr” symbol. Ikke tro at alt som ligner på skinn er skinn. Det er vanskelig å se forskjell på enkelte syntetiske stoffer, som kan være lagd for å ligne på skinn, og ekte skinn.
Å ikke stole på selgere er en god regel i flere situasjoner. De sier ofte det de tror du vil høre. Spør du om et produkt er er testet på dyr sier de automatisk “nei”. Be om dokumentasjon.
Å spørre og grave om produkter og ingredienser er en god måte å skape oppmerksomhet rundt det etiske. Før syntes jeg det var slitsomt, men nå tenker jeg det kun er positivt, at det er vegansk aktivisme. Det gjør folk rundt deg oppmerksom på at det finnes dyrefrie produkter og at det finnes folk som kun vil bruke dem. Du minner dem på at de har et valg.
En annen ting: Ikke tro at det er etisk forbruk å kaste den gamle pelsen for så å erstatte den ved å kjøpe et nytt plagg av skinn, ull, eller annet animalsk produkt. Det bidrar kun til økt konsum av dyr. Det eneste etiske er veganske produkter.
Her er en bra kunstfilm om skinnproduksjon. Den er spansk, men det er ikke noe vokal så det gjør ikke noe. Vi ser scener fra gater og offentlige steder med folk som går, vi ser føttene og skoene deres, mange skinnsko. Vi ser også bilder fra butikker med sko, vesker og andre skinnprodukter. Innimellom ser vi raske glimt av en ku som blir flådd. Etter hvert blir det bilde mer og mer tydelig.
Verdens Vegandag 01.11.09
I dag, første november, er verdens vegandag. Gratulerer alle sammen! Datoen markerer stiftelsen til The Vegan Society i 1944. Siden femtiårsjubileet i 1994 har dagen blitt feiret som en internasjonal markering av veganisme.
Jeg skrev en artikkel for ikke så lenge siden om betydningen og historien til begrepene “vegetarianisme” og “veganisme”. Her gjentar jeg vegansamfunnets opprinnelige definisjon:
Veganisme er 100% vegetarianisme, en etisk praksis som unngår å skade dyr ved å velge råvarer og produkter fra planteriket. Veganere avstår ikke bare fra kjøtt, men også alle andre animalske produkter og praksiser som utnytter dyr. Den internasjonale vegetardagen er første oktober, den kan også brukes til promotering av veganisme.
Veganere i Norge holder på å organisere seg, så til neste år håper jeg en forening har blitt stiftet og at vi får til en offentlig markering på vegandagen.
Vegetarspisestedet Vega i Oslo, som ellers har godt utvalg i vegansk mat, markerer dagen og den påfølgende uken med 100% vegansk meny. Kan anbefales!
Lord Nicholas Stern om vegetarianisme
Klimaforsker og økonom Lord Nicholas Sterns forsvar for vegetarianisme fikk mye mediafokus denne uken, med utspill om at kjøttproduksjon er ressurssløsing og en stor bidragsyter til global oppvarming. Forskning som viser dette har akkumulert over lang tid, det er ingen nyhet (FAO’s Livestock’s Long Shadow, Klimahotet.net). Men at folk i maktposisjon tar det inn over seg gjenstår. Derfor blir det så mye oppspill når folk med “autoritet” våger å kritisere det mektige kjøttmaskineriet. Miljøbevegelsen selv er en miljøsinke på feltet.
Stern nevner kun kjøtt, og om han inkluderer fisker eller ikke er usikkert. Men argumentet hans rammer også de andre produktene fra husdyrproduksjonen, som melk, egg, pels, ull og skinn. De er like mye produkter fra denne praksisen som selve kjøttet.
Det er ikke hensyn til dyr som ligger bak dette miljøvernargumentet for vegetarianisme, men det er alltid interessant å se reaksjonene som kommer i etterkant når kjøttnormaliteten kritiseres. Det sier litt om hva vi står opp i mot.
Kjøttindustriens bønder og bedrifter tar så klart til motmæle. De jobber med tekniske løsninger, både når det gjelder miljøvern og det de kaller dyrevelferd. Men selv om de lykkes med å forbedre avfallshåndering, avle frem dyr som ikke produserer så mye metan, og å gjøre driften økologisk, er ingen miljøforbedringer å hente, så vidt jeg kan se, som når opp til selve utfasingen av husdyrbruk til fordel for vegetabilsk landbruk. Hvis det er det, er jeg interessert i å få vite om det.
Det er så klart en fare for oss som forsvarer vegetarianisme/veganisme av etiske hensyn, av hensyn til dyr, å støtte ukritisk opp om alle de andre argumentene som går på miljøvern og helse. Det er sikkert flere av oss som vil at de negative konsekvenser av husdyrproduksjonen skal slå tilbake på mennesker slik at de presses til å forandre måten de lever på. Slik at ondskapen kan bekjempes med menneskers opplyste egeninteresse.
Det er alltid deprimerende å lese kommentarfeltene til nettaviser, men når det gjelder reaksjonene på Stern sitt utspill og andre pro-vegetariske artikler, syns jeg det er endel oppmuntrende. Fordi det er så mye uvitenhet, og den er så elementær, slik at jeg tror at vi lett kan snu strømmen med enkelt informasjonsarbeid. Det er mange forsøk på latterligjøring, det avslører bare svakhet. Og det er mange som tror at mennesker trenger kjøtt og animalske produkter, at de blir underernært uten. Det er også endel paranoia for totalitære overgrep fra “sosialistene” – som det kalles, en frykt for å miste frihet – som i vårt dekadente overflodssamfunn har blitt redusert til forbruksmuligheter. Men hvordan kan det å miste noen matvarer, når en har et overflod av andre, være like frihetsinnskrenkende som å måtte leve i bur og båser og å miste livet for å bli noen andres “kjøtt”?
Det er det spørsmålet alle som konsumerer dyr bør stille seg.
Vegetarianisme og veganisme
Her ser jeg på historien til ordene vegetarianer/vegetarianisme og veganer/veganisme, og berører noen misoppfatninger rundt dem.
Ordet vegetarianer er relativt nytt. Selv om praksisen er eldre ble ordet først tatt i bruk på 1800- tallet. Det ble vedtatt som standard samtidig med dannelsen av det britiske Vegetarian Society i 1847. Stiftelsesmåte ble holdt 30. september i et vegetarisk hospital kalt Northwood Villa i Ramsgate i Kent. Det er et par skriftlige referanser til ordet før den tid, fra 1843 og 1839, men stiftelsen av Vegetarian Society gjorde det først etablert og vanlig. Tilhengere av Bible Christian Church var sentrale i den vegetariske bevegelsen både i England og USA. Vegetarian Society påstår de er den første/eldste organisasjon for vegetarianere i verden. Kanskje det er sant som en sekulær interesseorganisasjon, men vegetarianisme har vært praktisert i organiserte former før den tid i religiøse grupperinger, både i vesten og østen.
Tidligere ble folk som levde av plantekost omtalt som pythagoreere - etter Pythagoras, den greske filosof og vegetarianer. Hans navn har gått inn i historien som den mest prominente forsvarer av en etisk begrunnet plantebasert kost.
Jeg finner ikke den opprinnelige kilden fra 1847, men den beskriver en vegetarianer som en som spiser planteføde og unngår “meat, fish or fowl”, med tillegget “with or without eggs or dairy products”. Blandt vegetarianerne i Vegetarian Society var det veganere, dem som unngår enhver form for animalsk produkter, og dem som spiste egg og melkeprodukter, henholdsvis ovo- og lakto- vegetarianere. Betegnelsen “vegetarianer” skulle dekke alle. I medlemsbladet var det diskusjon om fordelene ved å unngå alle animalske produkter, og ikke bare i forhold til diett, men også når det gjaldt skinn og animalske klær. Veganere ble noen ganger omtalt som strikt vegetarianere. Men bruken av ordet veganer startet først i1944 med dannelsen av The Vegan Society – også i England.
Det er to vanlige forklaringer av etymologien. “Vegetable” for grønnsak virker som en opplagt etymologisk rot. Men det latinske “vegetus” har også blitt brukt som forklaring, det betyr noe som “livlig” eller “frisk”. Vanligvis blir ordet grønnsak kun brukt om enkelte typer matplanter og ikke om all planteføde, noe som gir opphav til forestillingen om at vegetarianere kun spiser salat eller grøntfor. Men dietten inneholder jo mye mer enn det, som korn, frukt, nøtter, belgvekster, bær.
Donald Watson og Elsie Shrigley grunnla The Vegan Society i 1944. Ordet veganer (“vegan”) ble lagd av Watson, det var satt sammen av de tre første og de siste bokstavene i ordet vegetarianer. Veganisme begynner med vegetarianisme og fører det til dens logiske konklusjon, hevdet han. Samfunnet definerte veganisme slik:
Mens vegetarianisme fortrinnsvis betegnet en diett, blir veganisme en hel livsstil. Den beskjeftiger seg ikke bare med hva en spiser, men med alt en konsumerer. Veganismen forkaster også skillet mellom kjøttprodukter og andre animalske produkter. Dyrene som brukes til produksjon av egg og melk utnyttes og skades like mye som dem som benyttes til kjøtt, og i praksis blir de også slaktet og spist til slutt. Og dyrene som fortrinnsvis brukes til klær, som skinn og ull, behandles like ille som dem som spises, og i praksis blir de også vanligvis slaktet og spist. Det er heller ikke kun drap av dyr etiske veganere motsetter seg, men all utnytting av dem.
Det er helt feil å beskrive folk som kun unngår rødt kjøtt som vegetarianere. Definisjonen som ble gitt utelukket “kjøtt, fugl og fisk”. En kan innvende at meieriprodukter heller ikke er vegetabilske. Derfor føyes lakto- og ovo- til betegnelsen vegetarianer ved at det beskriver unntak. Fra et etisk perspektiv kan en spørre seg hva som er verre med å spise kjøttprodukter enn melk og egg, når alle produktene kommer fra dyr som utnyttes og slaktes. Den eneste forskjellen synes å ligge i symbolikken eller assosiasjonene. Et stykke kjøtt fra fe, svin, fugl eller fisk er en kroppsdel fra noen som ble drept til formålet. Assosiasjonen og den faktiske historien til produktene gjør det lettere å føle avsmak for kjøttstykkene. Selv om en støtter like mye vold mot dyr ved å betale for de andre animalske produktene.
Noen er lakto- ovo- vegetarianere fordi de vil vise motstand mot dyremishandling, men syns det blir for vanskelig å være veganer. Donald Watson beskrev det å bli veganer som en prosess. For at det skal være verdt å strebe mot må en så klart ha en motivasjon, å se det gode ved det. Hvis noe virker ideelt sett rett eller ønskelig, men praktisk uoverkommelig, kan det hjelpe å ta det langsomt og gradvis, å tenke nøye gjennom hva du vil og hvorfor du vil det, og å prioritere å legge forholdene rundt deg til rette på en slik måte at det blir lettere å ta veganske valg. Å presse seg selv for hardt kan også virke mot sin hensikt, det kan fungere for en periode på bekostning av personlig velvære, og resultere i tilbakeslag når en finner ut at en ikke holder ut lenger.
Ofte får en som veganer spørsmål om det ikke er vanskelig. Når jeg tenker på hvorfor jeg er veganer så er det fordi jeg finner alternativet vanskeligere. Når en som dyrerettighetsforsvarer mener dyr har rett til egne liv, og vil påføre medskapninger minst mulig skade, blir det vanskeligere å fortsette å gi sin støtte til dyreutnytting enn å la være.
Pythagoras advocating vegetarianism (1618-20); Peter Paul Rubens
Er dyrespising naturlig?
For å forsvare sin livsstil og sine valg er det vanlig å beskrive det som naturlig. Bruk og konsum av dyr forsvares alltid med at det er naturlig. Jeg har hørt folk si at mennesker er naturlige rovdyr fordi de har skarpe tenner, og jeg har hørt vegetarianere argumentere for det motsatte at menneskers kjøttspising ikke er naturlig fordi menneskers tenner hovedsaklig er flate! Lignende argumenter fra begges sider er også vanlig i forhold til tarmenes form og lengde. I det store og det hele virker det som en håpløs diskusjon hvor enhver kjennsgjerning tolkes på den måten det passer ens trosforestillinger.
Forestillingen om “det naturlige” er meningsløst og virker reaksjonært. Det er ‘ond tro’. Det er en måte å skjule det faktum at en er en ansvarlig aktør, at en har foretatt valg, og at en kunne ha valgt annerledes. Og at valgene er basert på verdier og trosforestillinger. Det er en overdrivelse å si at enhver omtale om noe som “naturlig” er meningsløst, men slik ordet ofte brukes er det ideologisk og det brukes når en ikke har noe vettugt å si.
De siste årene har jeg lagt merke til forsvarere av “steinalderdietten”, som skal inneholde mye kjøtt, hevde at den er “naturlig”, at mennesker evolusjonsmessig er mest tilpasset en animalsk diett. Nylig kom jeg over en artikkel som bruker de samme argumentene for det motsatte synet, at plantekost er mest “naturlig”, at en slik diett er den mennesket er best evolusjonsmessig tilpasset. Jeg syns den virket litt interessant siden den hadde endel referanser til forskjellige forskere, selv om jeg er skeptisk til de bombastiske konklusjonene som hva som er “naturlig”.
Albino- amuletter er ikke veganske
Drap på albinoer er et alvorlig og økende problem i Tanzania. Det siste året har over 40 drap blitt registrert, men organisasjonen Under The Same Sun frykter at det virkelige tallet kan være dobbelt. Mennesker med albinisme blir jaktet, slaktet og partert, fordi det er høy etterspørsel etter kroppsdelene på det illegale marked. Knokler, hud, hår og blod fra dem blir brukt av heksedoktorer for å lage lykkeamuletter. ”De hakker oss opp som kyllinger”, uttaler Zihada Msembo, leder for Tanzanias Albinoforeningen.
Albinisme er en genetisk variasjon som fører til manglende pigment, albinoer har derfor svært lys hudfarge og de er vanligvis svaksynte. Albinisme finnes hos både dyr og planter.
Diskriminering og utstøting av mennesker med albinisme er utbredt i sørafrikanske land. Ifølge lokale overtro skal albinoer besitte magiske krefter, og kroppsdeler og blod fra dem kan virke lykkebringende. Albinoer er omgitt av mange myter, av enkelte de blir sett på som spøkelser og forbannelser. Spesielt på landsbygda hvor overtro er mer vanlig. Mange blir drept som nyfødte fordi de vil utgjøre en ekstra belastning for familien. De har problemer med å få jobb fordi arbeidsgivere frykter at tilstanden kan smitte.
Drapsbølgen settes i forbindelse med sosial nød og økte matpriser kombinert med gammel overtro.
En annen relevant faktor som ikke bør ignoreres er den mer alminnelige jakt og slakt som langt færre stiller spørsmål ved. Det er faktisk ikke spesielt uvanlig å skaffe seg levebrød ved å fange, utnytte, slakte, partere, selge, kjøpe og konsumere andres kroppsdeler. Vi er som de skruppelløse albinojegerne selv i vårt nådeløse konsum av animalske produkter. Det er fordi vi lever i et samfunn hvor vi har valgt å akseptere og støtte utnytting og slakt av uskyldige, at et slikt fenomen kan forekomme.
Når du sosialiseres inn i voldelige praksiser lærer du deg å sette empati og sympati til side. Du sosialiseres til å sette pris på dine egne gevinster fremfor å ta hensyn. Du sosialiseres til å følge tradisjoner, kulturer og autoriteter fremfor å velge å ta hensyn til individer. Du sosialiseres til å komme opp med billige unnskyldninger for å skade andre. Den type voldsrasjonaliseringer får et liv i seg selv, og brukes på samme måte i forskjellige situasjoner, med forskjellige ofre.
Tenk på ofrene neste gang du ser andres kroppsdeler til salgs, uansett hvem de er, og velg å ikke betal for tingliggjøring og drap av andre.
2 kommentarer