Fornektelse

 

 

“Norske pelsdyr har det bra” – Landbruksminister Lars Peder Brekk

 

 

 

Hvor det er grov vold er det også sterk fornektelse. Det som er bra med denne dokumentasjonen fra Nettverk for dyrs frihet er at den så tydelig avslører hvor gjennomført korrupte det statlige dyrevernet er. Det er også en positiv trend at folk selv utfører slike direkte aksjoner hvor de går inn å filmer virkeligheten på landets husdyrbruk i stedet for å stole på de offisielle versjonene fra myndigheter og næringer, som så klart ikke kan være nøytrale, siden de tross alt tjener penger på å utnytte dyr. Det representerer en demokratisering. Får håpe trenden sprer seg til andre dyreutnyttende næringer og slakterier. Jeg vet ikke om pelsdyroppdrett er “verre” enn andre former for husdyrbruk, selv om det er lett å tenke det når en ser slike dokumentarer. Men når vi ser hvordan dyrevernmyndighetene forvrenger informasjon vet vi hvert fall at det ikke er noen mulighet å vite hvordan ting er før en går å sjekker selv.

Folk reagerer lett på slike grusomme bilder, men jeg er usikker på signaleffekten. Det reiser utvilsomt opponionen for å forby pelsdyroppdrett, men jeg tenker på effekten i forhold til å skape bevissthet og oppslutning om dyrerettigheter. Det kommer mye ann på hvordan slike enkeltsakskampanjer vinkles. Dyremishandling er en integrert del av de fleste konsumenters livsstil. Folk vet at dyr avles for å slaktes og betaler for det, samtidig som de kjenner til at det finnes vegetariske alternativer. Men de bryr seg ikke om det. Å få folk til å begynne å bry seg om den informasjonen de allerede sitter på og stille spørsmål ved sine speciesistiske prioriteringer tror jeg er det viktigste.

 

Lenker:

http://www.dagbladet.no/2009/08/23/nyheter/innenriks/dyrevern/7780970/

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=570701  

 http://www.dagbladet.no/2009/08/27/nyheter/innenriks/pelsdyr/pels/7836485/

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=570847

Veganvideo

Jeg fant denne for ikke så lenge siden.

“VEGAN. For the People. For the Planet. For the Animals” er en video fra Nonviolence United, den kom ut i 2008.

Den er veldig bra. Positiv og empatisk. Ingen skrekkfilm fra slaktehusene. Den går gjennom momenter som sosial fordeling, helse, ressursbesparing, økologi, biomangfold, global oppvarming og dyrehensyn.

Her er teksten med kilder.

Peaceful Prairie Sanctuary – Et fristed for dyr

Jeg kom over dette ferske videointervjuet med Chris og Michelle fra Peaceful Prairie Sanctuary. Siden de gjør et så utrolig bra arbeid deler jeg det her, skriver litt om stedet, og ”sanctuaries” generelt. Jeg har oversatt deres ”Letter From A Vegan World” til norsk og skal legge det ut her når det er helt klart.

Andre og siste del av intervjuet er her (oppdatert 05. August):

Hvordan best oversette ordet ”sanctuary” til norsk? Jeg kom fram til fristed, men det er til en viss grad uoversettelig. Det har blitt brukt om hellige stedet i kirker og templer, i nyere tid om steder hvor folk er i trygghet og under beskyttelse. Det kan bli brukt om asyl.

Et ”animal sanctuary” er et sted hvor mennesker tar vare på dets ikkemenneskelige beboerne og bestreber seg på å legge forholdene til rette for at de skal kunne leve så naturlig som mulig. De blir ikke avlivet/drept eller utnyttet. Poenget er at det skal være fristed for dyr hvor hensynet til dem ikke blir utbyttet av kommersielle hensyn. De som lever der er som regel reddet fra husdyrbruk, slakterier og andre dyreutnyttende steder.

Et ”sanctuary” er derfor ikke et zoo eller en dyrehage, steder som tjener penger på å handle med, avle og stille ut dyr for offentligheten. Et ”sanctuary” driver ikke med avl eller handel med dyr. De tjener ikke penger på å stille ut dyrene til offentlig begloelse. Bortsett fra å ta seg av beboerne driver mange ”sanctuaries” med holdningsarbeid for å forandre menneskers holdninger til andre dyr og forsvarer veganisme.

Peaceful Prairie Sanctuary (PPS) ligger i Colorado, USA. PPS ble stiftet i 1997 av Chris og Michele Alley-Grubb som lenge hadde vært aktiv i dyrerettighetsbevegelsen. De har en tomt på 105 “acres”, med mange forskjellige dyr, alle reddet fra kjøtt, melk og egg produksjon. Mange fra såkalte “humane”, “frittgående” og økologiske fasiliteter. De har individer som kuer, høner, haner, griser, geiter, kalkuner, sauer, svaner og ender. Biografier og portretter av PPSs beboerene kan leser om på en egen nettside.

PPS har en abolisjonistisk tilnærming og er aktive forsvarere av veganisme. Bortsett fra å ta seg av dyrene produserer de litteratur og informasjonsmateriale om veganisme. En egen nettside, http://www.peacefulchoices.com, omhandler dyreutnyttingens aspekter, hvorfor og hvordan en kan boikotte den.

PPS er drevet av frivillige og er avhengig av økonomisk støtte fra sponsorere. Hvis du vil støtte en god sak blir de glad for en donasjon, en støtte til et av deres prosjekter, eller hvis en vil fjernadoptere et av individene der. Les mer om det her.

Bildet viser en plakatutstilling PPS hadde i Denver 2008

HOME

En fantastisk film om jordklodens dannelse, utvikling av liv og økosystemet, med de siste årenes uttarming av naturressurser og miljøødeleggelser. HOME er et kunstverk. Fra himmelen filmes landskaper fra over 50 forskjellige land, og dokumenterer hvordan de moderniseres, industrialiseres og forringes. Ifølge vitenskapsfolk har vi ti år på oss å snu samfunnsutviklingen og vårt sinnsyke konsummønster, hvis vi skal unngå betydelige katastrofer. Alle mennesker burde se HOME, derfor har den blitt gjort gratis, og produksjonen er angivelig ikke basert på profitt.

HOME kan ses  på youtube, og har en side med mer informasjon her. HOME lagd av Yann Arthus Bertrand, den ble lansert på verdens miljødag 5. Juni, samtidig i over 50 forskjellige land.

HOME berører heldigvis de destruktive sidene av husdyrbruket og vår kjøttspisende kultur. Det er fakta som ikke bare myndigheter ignorerer og marginaliserer, men også mesteparten av miljøbevegelsen. Filmen passer å ses sammen med Earthlings (2005), som tar for seg  jordboerenes lidelser under menneskets herredømme, som jeg la ut i forrige bloggpost. Mens HOME tar for seg ødeleggelsen av hele det økologiske system og det biologiske mangfold, er hovedfokuset for Earthlings det Holocaust vi utsetter ikkemenneskelige individer for.

Se filmen her.

http://www.youtube.com/homeproject

Earthlings

Hvis du tror at vi lever i et sivilisert samfunn, kan kanskje denne filmen få deg på andre tanker. Earthlings er lagd av Shaun Monson, fortellerstemmen er av Joaquin Phoenix, musikken er av Moby, og den ble utgitt av Nation Earth i 2005.

Earthlings er en sterk film. Dens begynnelse og slutt er vakker, innsiktsfull, og inspirerende. Dokumentasjonen i midten derimot er grusom. Fortellerstemmen til Phoenix er beroligende å høre på gjennom det hele, klar, kritisk, reflekterende og empatisk, når jeg konsentrerer meg om den er det lettere å se bildene.

Earthlings eller jordboere er ord som inkluderer alle følende vesener på planeten. Vi er alle jordboere. Filmen begynner med et panoramisk perspektiv på jordkloden og dens beboere, med fantastiske scener av natur- og dyreliv. Det gås inn på forskjellene og likhetene mellom jordboerene, og deres moralske relevans. Menneskets underkuing av andre jordboere og speciesismens rolle belyses i sammenheng med rasisme og sexisme. Innledningens filosofiske og poetiske betraktninger er verdt å få med seg, selv for dem som ikke orker å se hele filmen.

Det er ikke isolerte tilfeller av dyremishandling som vise, men de industrielle standardene for dyreutnytting. Filmen går gjennom mange praksiser, hvordan dyr brukes som kjæledyr, mat, klær, dyreforsøk og undeholdning. Vi ser dokumentasjon fra Spania, Japan, USA og midtøsten. Jeg har aldri sett så fæle scener før, av dyr som pines, slaktes og av mennesker som åpenbart nyter det. Den får meg til å bli interessert i ondskap som et fenomen.

Mer kan leses på nettsiden: http://www.earthlings.com/. Filmen kan også bestilles fra NOAH.

 

 

Tom Regans erklæring for dyrs rettigheter

Denne talen av Tom Regan er imponerende – sylskarp og flammende. “The Torch of Reason, the Sword of Justice” – en tittel på en annen av hans tekster – er en treffende beskrivelse.

Foredraget – Animal Rights Bill – er fra en konferanse i London holdt i 1989 av Royal Institute of Great Britain. Debatten stilte spørsmålet: “Does the animal kingdom need a bill of rights?” Bortsett fra den amerikanske filosofen Tom Regan, holdt også teologen Andrew Linzey og psykologen Richard Ryder innlegg til støtte for en
rettighetserklæring for ikkemenneskelige dyr. Germaine Greer (som ellers har mye fornuftig å si), Mary Warnock og Steven Rose argumenterte imot.

Imponerende er også Regans avslutning og oppsummering av debatten, hvor han knuser motpartens argumentasjon noe så innmari. Det er en fryd å se. Her har jeg lagt ut Regans første tale og den med motinnleggene som avsluttes med Regans svar. Til forsvar for motdebattantene må det sies at det bare er utdrag av deres innlegg som er tatt med, men det som vises sier sitt. De svarer egentlig ikke på de argumentative utfordringene som dyrerettighetsfilosofien reiser, men går rundt grøten.

Regan har sagt om debatten at det var en stor og minneverdig begivenhet for han. Den fikk mye oppmerskomhet, salen var fullpakket og begivenheten ble kringkastet av BBC på en av de nasjonale kanalene. Det var første gang han direkte adresserte så mange med sitt forsvar for dyrs rettigheter. Tom Regan var den første i nyere tid til å reise spørsmålet om dyrs rettigheter innen moralfilosofien og gi det et solid forsvar i The Case for Animal Rights (1983).

Talene er lagt ut på utube.

Gary L. Francione om dyrebevegelsens tilstand

Nå har jeg lagt ut en ny video, et foredrag av Gary Francione. Han prater om sitt arbeid og dyrerettighetsbevegelsens tilstand. Spesielt de siste ti årene. Budskapet hans er at så lenge dyr er juridisk definert som eiendom vil ingen dyrevernlovendringer kun forbedre behandlingen av dem i betydningsfull grad, og i hvert fall ikke avskaffe utnyttingen. Han kritiserer strategiene til de mest dominerede dyrerettighetsorganisasjoner og mener det trengs en ny abolisjonistisk bevegelse.

Francione er en amerikansk jussprofessor og dyrerettighetsteoretiker, han var den første til å undervise i dyrerettigheter ved et amerikansk juridisk institutt. I sine yngre dager var han med på å stifte PETA, men har siden blitt den skarpeste kritiker av organisasjonen og tendensen den representerer innen dyrerettighetsbevegelsen.

Jeg leser hans tekstsamling Animals as Persons (2008) nå og legger ut en bokomtale om ikke så lenge.

Animal Rights – The Last Ten Years (2006)

done

Marti Kheel om veganisme og økofeminisme

Her er et foredrag av Marti Kheel om veganisme og økofeminisme. Jeg har også lagt det ut på forsiden. Foredraget ble holdt på World Veg Festival Weekend i San Francisco oktober 2008.

Jeg syns det er et veldig bra foredrag, en pedagogisk innføring i vegansk etikk. Det går ikke inn på rettighetsetiske argumenter, men fremhever empatiens og medfølelsens primære rolle, kontekstualiserer moralen i forhold til patriarkalsk ideologi, viser den klare analogien mellom speciesisme og sexisme, og økofeminismens potensiale til å utfordre hierarki og undertrykkelse. Kheel går inn på mange av temaene hun behandler mer utfyllende i boken Nature Ethics: An Ecofeminist Perspective (2008).

Jeg skulle ønske jeg kunne legge til norsk undertekst til videofilen, siden talen er på engelsk, men vet foreløpig ikke hvordan det gjøres eller hvorvidt det er mulig. 

Går ut i fra at jeg kommer til å skrive mer om økofeminisme her, det kommer i hvert fall en bokomtale av Nature Ethics om ikke så lenge.

 

Marti Kheel: Toppling Patriarchy With a Fork – The Radical Potential of Veganism

done