Interseksjonalitet

Et fremmedord. Ordet interseksjon beskriver et skjæringspunkt eller et felt som dannes av flere overlappende størrelser. Interseksjonalitet er et sosiologisk begrep som beskriver hvordan forskjellige former for diskriminering og undertrykkelse henger sammen. Her er en definisjon som ble sitert på wikipedia for en stund siden, som nå er redigert vekk; her er den oversatt til norsk:

“Interseksjonalitet er en teori som vil utforske måtene forskjellige sosialt og kulturelt konstruerte kategorier spiller sammen på mangfoldige nivåer for å manifestere seg som ulikhet i samfunnet. Interseksjonalitet hevder de klassiske modellene for undertrykkelse i samfunnet, som de basert på rase/etnisitet, kjønn, religion, nationalitet, seksuell legning, klasse, art eller uførhet ikke virker uavhengig av hverandre; i stedet virker disse undertrykkelsesformene sammen og skaper et system for undertrykkelse som reflekterer “interseksjonen” av mangfoldige former for diskriminering.”

Jeg likte denne fordi den innholdt “art”/”species”, de fleste definisjoner jeg har kommet over gjør ikke det.

Begrepet ble først brukt på 60-70-tallet i sammenheng med antirasistisk kritikk av den radikale feminismen. Etter hvert har bruken utvidet seg til å innlemme andre undertrykkelseskategorier, også menneskets undertrykkelse av ikkemenneskelig liv. Spesielt økofeminismen har stått for det.

Her er en liten liste over bøker som tar for seg dyrerettigheter i sammenheng med interseksjonalitet:

1. The Dreaded Comparison – Human and Animal Slavery (1988/1999), av Marjorie Spiegel.

Tittelen beskriver innholdet. Boken belyser likheter mellom behandlingen av menneskeslaver og behandlingen av husdyr. Det er ikke for ingenting at folk sier “de ble behandlet som dyr” når de reagerer på grusom behandling av mennesker. Når slik sammenligning gjøres vil endel avfeie det med at det krenker mennesker, at det trivialiserer overgrepene menneskene led under. Men som Spiegel sier er sammenligningen kun krenkende eller trivialiserende for spesiesisten, den som selv deltar i krenkelsen av ikkemenneskelige dyr. Både menneskene og ikkemenneskene ble/blir fullstendig kontrollert av sine eiere, brennmerket, lenket, gitt munnkurv, fikk deres familie og barn tatt fra dem, ble solgt og kjøpt på slavemarkedet. De ble drept hvis de gjorde motstand og ikke lenger ville tjene sin pålagte funksjon. Boken er ikke moraliserende, men dokumenterer kun de historiske forholdene med tekst og bilder. Språket og rasjonaliseringene for å forsvare slaveri blir også analysert. Boken er relativt kort.

2. The Sexual Politics of Meat: A Feminist-Vegetarian Critical Theory (1990), av Carol Adams.

Denne er en klassiker om hvordan andres liv og kropper objektiveres, fragmenteres, parteres og konsumeres.

Jeg har skrevet endel om den tidligere så nøyer meg med å lenke til denne korte bokomtalen og denne oversatte artikkelen fra The Scavenger.

3. An Unnatural Order – The Roots of Our Destruction of Nature (1997), av Jim Mason.

Boken gir et spennende historisk overblikk over menneskets forhold til andre dyr fra oldtidens jeger-samler samfunn til domestiseringen, jordbruksrevolusjonen og videre. Mason ser på “dominionism” -  menneskets  dominans over resten av naturen og dens skapninger – som en praksis og en ideologi som utvikler seg og skaper en kultur basert på undertrykkelse. Han viser på den måten hvordan interseksjonen mellom spesiesisme, sexisme, rasisme og kolonialisme skapes. Han ser også på hvordan alternative livsformer og kulturimpulser fortrenges.

4. Animal Rights/Human Rights – Entanglements of Oppression and Liberation (2002), av David Nibert.

Sosiolog David Nibert hevder menneskets utnytting av andre dyr ikke er naturlig, ikke mer enn menneskers undertrykkelse av andre menneskegrupper, men derimot sosialt konstruert av det politisk-økonomiske system. Det kapitalistiske regimets drivkraft er profittmaksimering gjennom utsuging, både mennesker og dyr ofres til formålet. Nibert viser også hvordan undertrykkelsen av ikkemenneskelige dyr bidrar til undertrykkelse av menneskegrupper, og hvorfor bevegelser for menneskerettigheter og dyrerettigheter vil tjene på solidarisering og felles kamp.

5. Eternal Treblinka – Our Treatment of Animals and the Holocaust (2002), av Charles Patterson.

Denne boken har en egne nettside med omtaler og utdrag her.

Charles Patterson er historiker og har tidligere skrevet om anti-semittisme og Holocaust. Boken ser på prosessen som gjerne kalles “dehumanisering”, som mer artsnøytralt kan kalle devaluering. Han ser på endel av det samme som Jim Mason gjør i sin bok, på menneskets historie om hvordan dets devaluering av andre mennesker og dyr skjer i sammenheng. Det kuliminerer i nazistenes utryddingsprogram, hvor metodene for industrielt husdyrbruk blir brukt for å kontrollere og utslette menneskene som naziststaten definerte som skadedyr.

6. Making a Killing – The Political Economy of Animal Rights (2007), Bob Torres.

Som David Nibert ser sosiolog Bob Torres på hvordan kapitalismens dynamikk fungerer og hvordan den er ansvarlig for utbytting og overgrep mot alle skapninger. Torres støtter seg til marxistisk og anarkistisk teori og har en abolisjonistisk tilnærming til dyrerettigheter. Han gir analyser av eiendom, arbeid, tingliggjøring og hierarki, som tar ikkemenneskelige dyr med i beregningen.

7. Sistah Vegan – Black Female Vegans Speak on Food, Identity, Health, and Society (2010), Breeze Harper

En fersk bok som påpeker at vegan- og dyrerettighetsbevegelsen i stor grad er begrenset til hvit vestlig middelklasse, så for å få gjennomslag må noe gjøres for å nå ut til resten av verden. Boken består av fortellinger, essays og dikt.

Hva er galt med utnytting?

Dyrerettighetesforsvarere hevder at utnytting av dyr er umoralsk, at utnytting av dyr er overgrep. Det er det som skiller oss fra andre dyrevernere. Mange ser ikke hva som er etisk problematisk med å utnytte ikkemenneskelige dyr, derfor vil jeg si litt om det her.

Eksempler på dyreutnyttende praksiser er domestisering, husdyrbruk, jakt, fangenskap og avliving. De kan ta form av brutal vold (slakterier) eller mer subtil manipulasjon (avl og genteknologi).

Det er vanlig å bruke ordet utnytting på to forskjellige måter. Innen biologien sier vi at organismer utnytter sitt miljø og andre organismer for å overleve. Det er altså en naturgitt nødvendighet at vi, mennesker, som alle andre organismer, lever av utnytting. En annen oppfatning av utnytting har vi innen samfunnsvitenskapene, hvor utnytting innebærer menneskers urettferdige maktovergrep mot en annen sosial gruppe (hovedsakelig mennesker). Der beskriver det undertrykkelse og mishandling. De utnyttende relasjonene er sosialt konstruerte. De er ikke bestemt av naturen men av menneskers kulturer, valg og skiftende maktkonsellasjoner. Det er denne definisjonen av utnytting som dyrerettighetsforsvarere bruker.

Kan ikke utnyttingen være til dyrenes beste? – er en vanlig innvending. De tas jo vare på, gis ly, mat og lignende. Som regel beskriver utnytting en hierarkisk relasjon men en utnytter og en utnyttet, en sterk og en svak part, en herre og en underordnet. Å være den mindreverdige parten i et forhold er åpenbart ikke i noens interesse. En forutsetning for å kunne behandle din neste (menneske eller ikkemenneske) med respekt er et anerkjent moralsk likeverd, og utelukker en hierarkisk rangering.

Jeg har hørt folk si at det er ikke så sort/hvit, at begge parter kan sies å dra gjensidig nytte av relasjonen, at begge kan sies å utnytte hverandre. Hvis det er en slik gjensidighet så er det det som kalles symbiose. Som regel syns jeg likevel at ordet utnytting er best egnet til å beskrive den motsatte tendensen, og jo nærmere en symbiose en kommer, jo mindre utnytting er det snakk om.

Som eksempel på utnytting som vekker moralsk indignasjon og fordømmelse er pedofil praksis. Et seksuelt forhold mellom en voksen og et barn blir vanligvis automatisk beskrevet som overgrep. Det at den pedofile gir barnet godteri eller penger er ingen formildende omstendighet. Det er likevel snakk om utnytting hvor den voksne er den sterke part som tar seg til rette på bekostning av barnet. Intensjonene til den pedofile blir sett på som suspekte og egoistiske. Intensjonene til mennesker som bruker dyr til forskjellige formål har også den samme egoistiske dimensjon, men den moralske sensitiviteten for offeret er ikke der. Hvorfor ikke? Jeg vet jeg provoserer veldig når jeg sier det, men når folk kjøper animalske produkter fra utnyttede dyr støtter de som regel grovere overgrep mot uskyldige enn det pedofile gjør når de betaler for barnepornografi. Begge deler handler om å konsumere andres kjøtt.

Jeg lurer på om noen har innspill å komme med om det temaet her. Er det en moralsk forskjell på å utnytte mennesker og å utnytter andre dyr? Er det greit å utnytte? Kanskje legger noen en annen betydning i ordet enn det jeg gjør?

Bokomtale: Nature Ethics (2008)

Nature Ethics – An Ecofeminist Perspective

Av Marti Kheel

Rowman & Littelfield Publishers 2008

337 sider

Økofeminismen er en filosofi som har vært med på å utfordre speciesisme og dyreutnytting. Økofeminister har hevdet det er sammenfall mellom historiens devaluering av kvinner, naturen og ikkemenneskelige dyr. For eksempel har eiendomsinstitusjonen definert både husdyr og kvinner som menns eiendom. Jakt og kjøttspising har også klare analogier til voldtekt og pornografi ifølge feministen Carol J. Adams. Økofeminister er opptatt av å forstå konteksten og fellesnevneren til forskjellige former for undertrykkelse, og mener å finne det i patriarkiet. Det patriarkalske samfunn har en mentalitet og struktur som er dualistisk, hierarkisk og undertrykkende. Det har et kjønnshierarki hvor menn troner over kvinner og et artshierarki hvor mennesket troner over ikkemenneskene og resten av naturen.

Økofeminister forsvarer egalitære og økologiske løsninger. De fremhever betydningen av sosiale relasjoner og følelser, og beskylder den teknologiske rasjonalitet og industrisamfunnet for å virke destruktivt og fremmedgjørende. Flere har derfor en kritisk holdning til teknologi og en del heller mot anarkismen. Økofeminismen er ikke en homogen “lære”, men forskjellige filosofier og teoretiske tilnærminger som deler visse grunntrekk. Begrepet økofeminisme ble først lansert av den franske feministen Françoise d’ Eaubonne i 1974. Ikke alle økofeminister har gitt sin støtte til bevegelsen for dyrs rettigheter og frigjøring, men Marti Kheel er altså en av dem.

Marti Kheel har skrevet flere artikler om økofeminisme, dyreetikk og vegetarianisme, og var med på å stifte Feminists for Animal Rights i California 1982. Kheel har doktorgrad i religionsstudier. Nature Ethics – An Ecofeminist Perspective er hennes første bok. Den kan leses mer om og bestilles på martikheel.com.

I Nature Ethics går Marti Kheel gjennom det dominerende natursynet til miljøbevegelsen. Det er en utbredt verdsetting av biologisk mangfold og økologisk balanse som kombineres med likegyldighet til de ikkemenneskelige individenes liv og død. Den kommer til utrykk i forsvar for husdyrbruk, karnivorisme, jakt og fiske. En slik miljøverner vil svare at respekt for individuelle dyr er inkorporert i respekten for den økologiske helheten som vedkommende inngår i. Det stiller Kheel seg kritiske til. Det er en liten trøst for individet som blir skutt fordi jegerne vil “regulere bestanden”. Det individuelle dyret er ikke interessert i abstraksjoner om sin egen art men i sin umiddelbare overlevelse og utfoldelse. Denne type miljøverntenkning er også typisk preget av en fatalistisk naturalisme om at drap og kjøttspising er naturlig, og mennesker like godt kan jakte og spise dyr fordi andre dyr gjør det.

Marti Kheel hevder det ikke er økologisk bevissthet som ligger bak slike verdivurderinger, men en maskulinistisk ideologi som foretrekker kognitive abstrakte konstruksjoner og transcendens fremfor direkte individuelle og emosjonelle hensyn. Ideologien verdsetter økologiske systemer og helheter over og på bekostning av hensyn til ikkemenneskelige individer.

Nature Ethics går gjennom og analyserer natursynet til fire fremstående miljøvernteoretikere, Theodore Roosevelt, Aldo Leopold, Holmes Rolston III, og Warwick Fox. Kheel bruker kjønnsforskning om maskulinisme – konstruksjonen av den mannlige identitet – til å vise hvordan den påvirker tenkningen deres. Den amerikanske økologen Aldo Leopold er kjent for å “tenke som et fjell”. Kheel har et mer jordnært syn på det og viser hvordan han “tenker som en mann”.

Boken er omfattende og kunnskapsrik med mange referanser til kjønnsforskning, feminisme, antropologi og den økologiske litteraturen. Etter innledningen hvor Kheel gir oversikt over kunnskapsfeltet, begrepene, metodene og hypotesene sine, ser hun på forskning om maskulin identitet i andre kapittel, før de fire miljøvernteoretikerne behandles i vær sin del. I siste kapittel går hun inn på økofeminismen potensiale til å konseptualisere en alternativ holistisk filosofi som ikke devaluerer ikkemenneskelige individer. Veganisme blir tillagt en sentral betydning. Økofeminismen er generelt skeptisk til statusen som tillegges rasjonalitet, abstrakte og universelle regler innen moralen. Men Kheel mener veganisme er utrykk for medfølelse for dyr som økofeminister og andre bør fremme.

Boken er teoretisk kompakt, innovativ og interessant for alle som er opptatt av miljøvern, feminisme, dyreetikk, vegetarianisme, og disse feltenes overlappinger. Det er en viktig og kraftig innvending mot miljøbevegelsens speciesisme. En anmeldelse den skrev jeg også i NOAHs Ark (medlemsbladet til NOAH) nr. 3. 2008.

Marti Kheel om veganisme og økofeminisme

Her er et foredrag av Marti Kheel om veganisme og økofeminisme. Jeg har også lagt det ut på forsiden. Foredraget ble holdt på World Veg Festival Weekend i San Francisco oktober 2008.

Jeg syns det er et veldig bra foredrag, en pedagogisk innføring i vegansk etikk. Det går ikke inn på rettighetsetiske argumenter, men fremhever empatiens og medfølelsens primære rolle, kontekstualiserer moralen i forhold til patriarkalsk ideologi, viser den klare analogien mellom speciesisme og sexisme, og økofeminismens potensiale til å utfordre hierarki og undertrykkelse. Kheel går inn på mange av temaene hun behandler mer utfyllende i boken Nature Ethics: An Ecofeminist Perspective (2008).

Jeg skulle ønske jeg kunne legge til norsk undertekst til videofilen, siden talen er på engelsk, men vet foreløpig ikke hvordan det gjøres eller hvorvidt det er mulig. 

Går ut i fra at jeg kommer til å skrive mer om økofeminisme her, det kommer i hvert fall en bokomtale av Nature Ethics om ikke så lenge.

 

Marti Kheel: Toppling Patriarchy With a Fork – The Radical Potential of Veganism

sfvswvw2008_marti_kheel_512kb

►