Ahimsa

Tradisjonen for ahimsa/ikkevold er en forløper til moderne dyrerettighetsfilosofi når det gjelder respekt og hensynstagen til dyrs liv, og kan fortsatt være en inspirasjonskilde. Her er noen berøringspunkter.

Himsa er sanskrit og betyr vold eller skade. Ahimsa er motsetningen – ikkevold – og regnes som en viktig moralsk plikt i de indiske religionene,  som hinduismen, jainismen og buddhismen. Det gjelder ikke kun for mennesker, men alt liv. Det innebærer ikke nødvendigvis fullstendig pasifisme. Forbud mot slakt og kjøttspising har vært endel av ikkevoldsetikken. Dessverre er ikke hinduer og buddhister spesielt god til å overholde drapsforbudet gjennom et vegetabilsk kosthold/forbruk. Jainistene er derimot flinkest i klassen og blandt dem finner vi også noen veganere.

De første skriftlige referansene til ahimsa finner vi i vedaene og upanishadene, i skrifter fra ca 800- 700 f.kr. Her er noen oversatte sitater fra hinduistiske tekster (fra wikipedia):

Manusmriti: “Dem som tillater drap av dyr; dem som bringer dyr til slakt; dem som slakter; dem som selger kjøtt; dem som kjøper kjøtt; dem som lager retter av det; dem som serverer kjøttet og dem som spiser det er alle mordere.”

Mahabharata: “Kjøttet til andre dyr er som kjøttet til ens egen sønn. Den toskete person, blendet av dårskap, som spiser kjøtt, anses som den simpleste av skapninger.”

Atharvaveda: “Vi bør utslette dem som spise kokt og ukokt kjøtt, kjøtt involverer ødeleggelse av hanner og hunner, foster og egg.”

Enkelte vediske skrifter gjør likevell unntak fra ikkevoldregelen, spesielt når det gjelder rituell slakt og jakt. Men også de praksisene kritiseres. Tolkningene av hva ikkevoldsidealet skal bety i praksis varierer. Det er tradisjoner for å overholde det strengt og konsekvent samtidig som det er mer fleksible og konforme tolkninger.  Det er mye diskusjon om det i litteraturen, om hva vold er, og hvorvidt/når det kan forsvares. Motstridende stemmer kommer til utrykk. Det er uansett mye å ta av for vegetar/dyrerettighetsforsvarere.

Dem som forholder seg mest konsekvent til ikkevoldsetikken er de mest asketisk bevegelsene. Som jainismen. For jainistene er etisk vegetarianisme obligatorisk og de er svært omstendig i å unngå å drepe planter, insekter og mikroorganismer. De er likevel ikke absolutte pasifister, de kan akseptere vold i selvforsvar, i krig og som kriminalitetsbekjempelse. De fleste vegetarianere i India er lakto-vegetarianere. Det gjelder også jainistene. Melk og melkeprodukter er veldig sentralt i indisk kosthold. Bruk av kveg som arbeidskraft og kuer som melkegiver er lite problematisert siden det er så vanlig. Men noen jainister er veganere av ikkevoldshensyn. Den amerikanske jurist og dyrerettighetsteoretiker Gary Francione er en konvertert jainist, og fremmer veganisme i jainsamfunnet.

Reinkarnasjon, transmigrasjon og karma

Forbudet mot å skade andre skapninger henger sammen med den animistiske religionen hvor alt liv (mennesker, dyr, planter, insekter) ses på som besjelet, og hvor det ikke er et fundamentalt skille mellom sjelene, i sitt innerste vesen ses alle sjelene på som likeartede eller identiske. Reinkarnasjon, transmigrasjon og karma er også sentrale elementer. Reinkarnasjon betyr at en blir gjenfødt i en nye kropp etter dennes død, at den individuelle sjelen er evig mens kroppene er midlertidige og utallige. Transmigrasjon betyr at sjelene kan krysse artsgrensene, slik at en sjel som lever i en menneskekropp i dette livet kan blir født som et annet dyr i det neste, og omvendt. Karma betyr at handlingene dine, det du gjør mot andre, slår tilbake på deg selv i dette eller senere liv. Gode handlinger gir deg belønning, dårlige handlinger straffer seg. Disse trosforestillingene er vanlige i indisk religion, de deles mer eller mindre, med enkelte variasjoner, av de forskjellige religioner og sekter.

Budet mot å skade og drepe andre uskyldige skapninger henger derfor sammen med at du blir straffet for det og at det hindere din åndelige utvikling. Ikkevold er endel av askesen til munker og nonner, det er dem som praktiserer det strengest. Åndelig utvikling er ikke mulig uten moralsk foredling. Skader du andre skader du deg selv.

Noen vil si at forbudet mot skading av ikkemenneskelig liv i disse religionene ikke handler om geniune dyrehensyn, men at det er egoistisk motivert og ikke altruistisk. Det tas kun hensyn til andre skapninger fordi det tenkes å straffe seg hvis en lar være. Jeg syns det er vanskelig å skille tydelig mellom hva som er egoistiske og hva som er altruistiske motivasjoner, og tror ikke det er hensiktsmessig med en slik skarp avsondring. Du kan si, er ikke nestekjærlighetsbudet i kristendommen kun noen en overholder fordi en vil bli frelst? Det mangler heller ikke på appeller til medfølelse i litteraturen om ahimsa.

Vestlig og indisk ikkevold

Det er interessant å sammenligne fredsbevegelser eller tradisjonene for ikkevold i den vestlige og indiske kulturen. Blant jainister og hinduer finner vi etisk vegetarianisme og ikkevold mot dyr, samtidig med en aksept for bruk av vold i krig og som kriminalitetsbekjempelse. I vår kultur er det gjerne omvendt. De fredsorienterte bevegelsene som finnes er mer opptatt av antimilitarisme og motstand mot dødsstraff (for mennesker) uten å se på skading og drap av ikkemenneskelige dyr som galt.

Mange vil sikkert avfeie de indiske tankene om ikkevold ved å si at de er basert på animistisk overtro. Men å se på alle individuelle livsformer, fra de største til de minste, som besjelet eller i besittelse av et felles livprinsipp, eller i besittelse av en slags subjektiv kjerne – er et grunnsyn, en forklaringsmodell, som ikke kan sies å være mer irrasjonelt enn det vestlige menneskesentrerte humanistiske grunnsynet, hvor en antar et fundamentalt skille mellom menneskeliv og andre livsformer. Det animistiske eller biosentriske grunnsynet vil jeg dele, selv om jeg ikke tror på resten av fortellingen (om reinkarnasjon, transmigrasjon og karma). Jeg vil si at den menneskesentrerte humanismen er en moderne form for overtro.

Jeg hadde tenkt å skrive mer om hvordan tradisjonen for ahimsa har påvirket vestlig tenkning, men det får bli en annen post.

Vegan Voice

Vegan Voice er et blad jeg abonnerer på. Jeg blir alltid glad når jeg finner det i postkassen. Med den nyeste utgaven er bladet ti år gammelt! Så her kommer en kort presentasjon for anledningen.

Vegan Voice skriver om temaer relatert til veganisme, dyrevern/rettigheter, miljøvern, og ernæring. Bladet er et samlingssted for alle som vil praktisere respekt for liv. Det gis ut i Australia, fire nummer i året. Hvert nummer har et fint bilde på forsiden.

Magasinet presenterer personlige erfaringer fra veganere rundt om kring i verden. Det har et rikt tilfang av nyhetesnotiser og kommentarer om ting som skjer på dyrevern, miljøvern og veggis fronten, kampanjer, aksjoner, ernæringsstudier og miljørapporter. Og større reportasjer og artikler som går mer i dybden. Det er faste spalter som tar for seg veganske kunstnere, bokanmeldelser, veganske matoppskrifter, leserbrev,  Rebecca Bennett skriver om nye veganske produkter, Alison Waters har en spalte som handler om å oppdra veganske barn og Dr. McDougall skriver så klart om medisin.

Mer av innholdet kan leses om på bladets nettside: http://veganic.net/

Bladet er en god måte å holde seg oppdatert om ting som skjer i den veganske bevegelsen og de relaterte utfordringene i den ikkeveganske verden. Ypperlig å gi som gaveabonnement til dine veganske eller nestenveganske venner.

Selvforsyning

Hva menes med å være selvforsynt?

Yellow ghost/sand crab. Ocypode quadrata. http://commons.wikimedia.org/wiki/File:Yellow_crab.jpg

En jeg pratet med for ikke så lenge siden sa at han levde helt selvforsynt (etter at det kom frem at jeg var veganer). Han fisket og fanget krabber og hummer. I flere situasjoner hvor dyrs rettigheter, artslikeverd og veganisme har blitt diskutert har jeg kommet borti holdninger som på overflaten virker sympatisk til saken, men når det kommer til stykke gjøres det unntak under forhold som beskrives som selvforsynte. Spesielt når det gjelder jakt, fangst og fiske. Mange romantiserer jaktkulturer og livsformen til mange urfolk. Den holdningen finnes ofte sammen med en skepsis til industrielt landbruk. Å leve selvforsynt blir sett på som så positivt at det annullerer alle andre hensyn til de ikkemenneskelige dyrene som konsumeres.

Min første tanke er at bruken av ordet virker misvisende. Å være selvforsynt beskriver en livsform hvor en klarer seg selv uten innblanding utenifra, uten å gjøre seg avhengig av andre, en tilstand av selvtilstrekkelighet og autonomi. Mens bruk og konsum av dyr handler om nettopp det motsatte, å leve av noen andre, å ofre andres “selv” for å fø sitt eget. En bryter grensen for sin egen autonomi og krenker en annens. Selvforsyning bør betyr å leve så enkelt at en samtidig ikke nekter andre skapninger sitt liv. Lev og la lev.

Mer om Miljøpartiet De Grønne

Her fortsetter jeg å skrive om Miljøpartiet De Grønne (MDG) og De Grønne partiene (De Grønne har partier i mange land) sitt forhold til dyrerettigheter. Jeg vil få frem det positive i politikken nå når det snart er valg, samtidig som jeg vil problematisere dyrevernlinjen.

Flere dyrerettighetsforsvarere har sett til De Grønne partiene som arena for å ta opp dyrerettigheter. Det passer med deres grunnverdier om økologisk bevissthet, naturvern, sosial rettferdighet, ikkevold, vekstkritiske, ikkeantroposentriske og ikkematerielle verdier.

Som eksempel på et fremskritt, noe som kan virke som en bevegelse vekk i fra den “grønne speciesismen” jeg berørte i forrige post, kan nevnes en forandring i USAs The Green Partys platform fra 2008. Jeg ble gjort oppmerksom på dette her. Seksjonen om “etisk behandling av dyr”, ble flyttet fra å være under kapittelet om “Økologisk bærekraft”, til kapittelet om “Sosial rettferdighet”. Anerkjennelse av at etisk behandling av dyr er et spørsmål om rettferdighet og ikke om økologi er et fremskritt. I det kapittelet står det følgende:

“We reject the belief that our species is the center of the world, and that other life forms exist only for our use and enjoyment. Our species does not have the right to exploit and inflict violence on other animals simply because we have the desire and power to do so. Our ethic upholds not only the value of biological diversity and the integrity and continuity of species, but also the value of individual lives and the interest of individual animals.”

Den andre setninger virker spesielt kraftfull, den sier at mennesker ikke har rett til å utnytte eller utøve vold mot dyr kun fordi de har makt eller ønske om det. Vil ikke det får revolusjonære konsekvenser i praksis? Det er mange former for dyremishandling de vil forby, men det hellige kjøttet virker å stå uberørt. Følgende veganorienterte forslag ble desverre nedstemt:

“In the interests of the environment, health and non-violence, we encourage individuals to adopt a vegetarian or strict vegetarian (vegan) lifestyle. We acknowledge that it is not possible to practice animal farming in an ethical way since the end result is to send animals to slaughter. Accordingly, we support a ban on all animal farming. Until we eliminate all animal farming, we support rapidly phasing out confined animal feeding operations.”

Det sitter langt inne.  Selv når en kan få noen teoretisk overbevist om at utnytting og vold mot dyr er uetisk, er det likevel barrierer.  Selv om de gjør det klart at de vil avskaffe det industrielle husdyrbruket står de likevel fast på at husdyrbruk kan utøves “humant”, og ser ikke på drap som et alvorlig problem. Siden slik inkonsekvens lett oppstår mener jeg det er svært viktig å ha en grundig gjennomtenkt, tydelig og konsekvent måte å fremstille vårt budskap på.

Et lignende forslag om å oppmundre til veganisme ble også nedstemt i MDGs landsmøte i år.

Miljøpartiet De Grønne (MDG), grønn politikk og dyrs rettigheter

Det er valg snart og som vanlig har jeg problemer med å bestemme meg om jeg vil stemme blankt eller på Miljøpartiet De Grønne (MDG). Jeg heller nok til det siste, selv om jeg tviler på at partivalg vil kunne skape større samfunnsendringer. Makt korrumperer. MDG får alt for lite mediedekning, kun de rike partiene kan flotte seg med invaderende propagandamateriale i det offentlige rom. Til og med når jeg går på kino får jeg Frp i fleisen. Ikke særlig demokratisk. Så jeg skal si litt om MDG her og kritisere deres dyrevernpolitikk.

Den grønne politiske bevegelsen, med de grønne partiene, har kjerneverdier som bærekraftig utvikling, naturvern, sosial rettferdighet, ikkevold og grasrotdemokrati. Der er jeg ideologisk på linje. MDG oppgir retningslinjer som solidaritet med naturen, solidaritet med undertrykte, solidaritet med folk i andre land, og solidaritet med fremtidige generasjoner. De jobber for en strengere miljøvernpolitikk, vil ha økologisk jordbruk, innføre samfunnslønn, redusere forbruket, verne flere naturområder, gi folk muligheten til mer fritid og mindre arbeidstid. De vil ha mer fokuse på livskvalitet fremfor karriere- og pengejag. Mye bra.

MDG profilerer seg også som et dyrevernparti, og er dem som går lengst i dyrevernreformer. Men her faller jeg av. De prater systematisk om dyrs rettigheter, men det menes ikke en dyrerettighetsetikk. Det er den evinnelige retoriske bruken av “rettigheter” som brukes når en vil kjempe for en sak. En bruk som underminerer begrepets betydning. Dyr har ingen rettigheter hvis de undras moralske prinsipper om ikkevold og rettferdig behandling, prinsipper som skal være sentrale for den grønne ideologien. Det er en krenkelse av dyrs verdighet å påstå at en forsvarer deres rettigheter samtidig som en støtter utnytting og slakt av dem. Alle som forsvarer ikkevold og rettferdighet er inkonsekvente når de støtter husdyrbruk, jakt, fiske, og andre handlinger som skader og dreper.

Som i samfunnet forøvring er det ingen motstand mot utnytting av dyr i partiet. At det er legitimt å bruke dem til produksjonsformål tas liksom for gitt. Punktet om “Dyrs rettigheter” er i prinsipprogrammet oppført under del to, “Livsgrunnlaget”, det er altså menneskets livsgrunnlag. Ikkemenneskenes “rettigheter” er altså sekundære, underordnet menneskets rett til å leve av dem. MDG oppgir i sitt program at de tar avstand fra alle former for negativ diskriminering , men da tenkes det nok heller på alle bortsett fra speciesisme. Urettferdig diskriminering av ikkemenneskelige dyr tas ikke på alvor.

Samfunnets speciesisme forgifter også den grønne bevegelsen. Den har en spesiell “grønn speciesisme”, innbakt i en slags naturretorikk. Det blir ikke anerkjent som vold, undertrykkelse og drap, men omskrevet som “å høste av naturen”. Å reagere mot volden mot ikkemennesker blir omskrevet som “å fjerne/fremmedgjøre seg fra naturen”. Spesielt det å drepe/avlive ikkemenneskelige dyr blir sett på som verdinøytral, med argumenter om at “alle dør en gang”, “død er en naturlig del av livssyklusen”. Det er ingen uenighet om biologiske eller økologiske fakta her, selv om det blir fremstilt som det. Med utgangspunkt i denne naturalistiske fatalismen blir det et pressende spørsmål om hvorfor vi skal skåne dyr for lidelse, for det blir som regel forsvart. Siden lidelse også er en naturlig del av livet/naturen. Det reiser også spørsmål om hvorfor vi sier vi er for ikkevold, rettferdighet og hvorfor vi tar parti med undertrykte, når vi kan forsvare vår vold og predatoratferd med at den er naturlig.

Det er en sterk motivasjon i MDG å ta dyrehensyn på alvor, det ses i retorikken og arbeidet med dyrevernpunktene. At det ikke lykkes så bra kommer av at en unnviker de mest grunnleggende etiske problemstillingene i forhold til utnytting og vold mot ikkemenneskeskelige dyr. I stedet flyter engasjementet over i de mer “lette” og populære punktene, som forbud mot pelsdyroppdrett. Men jeg tror det fins et potensiale der til å utvikle dyrepolitikken i mer rettighetsorientert eller ikkevoldelig retning. Flere dyrerettighetsforsvarere bruker også å støtte strengere dyrevernpolitikk og partier som forsvarer det. Det hadde ikke jeg gjort hadde jeg ikke syntes det var mye annet bra i politikken. Det er svært viktig for dyrerettighetsbevegelsen å komme i dialog med og knytte bånd til andre sosiale bevegelser, som har lignende verdier, som rettferdighet, ikkevold, ikkeantroposentriske og biosentriske verdier.

Ikkevold og rettferdighet forplikter til etisk vegetarianisme/veganisme. For meg er det uforståelig hvorfor veganisme ikke får mer oppslutning i grønne- og miljøvernkretser, grunnet at vegetabilsk matproduksjon er mye mer ressursbesparende enn det animalske, og at respekt for dyrs ukrenkelige rettigheter vil være et robust vern mot miljø- og naturødeleggelser, siden det da vil være kriminell ødeleggelse av hjemmet til ikkemenneskelige rettighetsbesittere. Det må nevnes at MDG til en viss grad oppmuntrer til et mer plantebasert kosthold, men det er først og fremst basert på helse- og miljøvernargumenter og er ikke satt i forbindelse med ikkevold.