Sztybels Holocaust-utstilling

Flere teoretikere har pekt på likhetene mellom nazistenes Holocaust og dagens industrielle bruk av dyr. PETAs “Holocaust on your Plate” kampanje vekte oppsikt og sterke reaksjoner. Jeg kommer til å skrive mer om det senere, men her er et lignende prosjekt som kan ses på nett, lagd av den kanadiske  filosofen David Sztybel:

The Holocaust Comparison Project – A Photographic Essay.  Det består av 97 fotografier og bilder. Ikke se på det hvis du vil unngå grusomme scener.

Utstillingen viser likheter i hvordan ofrene ble/blir degradert, objektivert, kontrollert, utnyttet og massakrert,  likheter i apparater og redskaper handlingene ble/blir utført med, likheter i de psykologiske mekanismene som gjorde/gjør handlingene mulig, og likheter i ideologi og diskurser.

Interseksjonalitet

Et fremmedord. Ordet interseksjon beskriver et skjæringspunkt eller et felt som dannes av flere overlappende størrelser. Interseksjonalitet er et sosiologisk begrep som beskriver hvordan forskjellige former for diskriminering og undertrykkelse henger sammen. Her er en definisjon som ble sitert på wikipedia for en stund siden, som nå er redigert vekk; her er den oversatt til norsk:

“Interseksjonalitet er en teori som vil utforske måtene forskjellige sosialt og kulturelt konstruerte kategorier spiller sammen på mangfoldige nivåer for å manifestere seg som ulikhet i samfunnet. Interseksjonalitet hevder de klassiske modellene for undertrykkelse i samfunnet, som de basert på rase/etnisitet, kjønn, religion, nationalitet, seksuell legning, klasse, art eller uførhet ikke virker uavhengig av hverandre; i stedet virker disse undertrykkelsesformene sammen og skaper et system for undertrykkelse som reflekterer “interseksjonen” av mangfoldige former for diskriminering.”

Jeg likte denne fordi den innholdt “art”/”species”, de fleste definisjoner jeg har kommet over gjør ikke det.

Begrepet ble først brukt på 60-70-tallet i sammenheng med antirasistisk kritikk av den radikale feminismen. Etter hvert har bruken utvidet seg til å innlemme andre undertrykkelseskategorier, også menneskets undertrykkelse av ikkemenneskelig liv. Spesielt økofeminismen har stått for det.

Her er en liten liste over bøker som tar for seg dyrerettigheter i sammenheng med interseksjonalitet:

1. The Dreaded Comparison – Human and Animal Slavery (1988/1999), av Marjorie Spiegel.

Tittelen beskriver innholdet. Boken belyser likheter mellom behandlingen av menneskeslaver og behandlingen av husdyr. Det er ikke for ingenting at folk sier “de ble behandlet som dyr” når de reagerer på grusom behandling av mennesker. Når slik sammenligning gjøres vil endel avfeie det med at det krenker mennesker, at det trivialiserer overgrepene menneskene led under. Men som Spiegel sier er sammenligningen kun krenkende eller trivialiserende for spesiesisten, den som selv deltar i krenkelsen av ikkemenneskelige dyr. Både menneskene og ikkemenneskene ble/blir fullstendig kontrollert av sine eiere, brennmerket, lenket, gitt munnkurv, fikk deres familie og barn tatt fra dem, ble solgt og kjøpt på slavemarkedet. De ble drept hvis de gjorde motstand og ikke lenger ville tjene sin pålagte funksjon. Boken er ikke moraliserende, men dokumenterer kun de historiske forholdene med tekst og bilder. Språket og rasjonaliseringene for å forsvare slaveri blir også analysert. Boken er relativt kort.

2. The Sexual Politics of Meat: A Feminist-Vegetarian Critical Theory (1990), av Carol Adams.

Denne er en klassiker om hvordan andres liv og kropper objektiveres, fragmenteres, parteres og konsumeres.

Jeg har skrevet endel om den tidligere så nøyer meg med å lenke til denne korte bokomtalen og denne oversatte artikkelen fra The Scavenger.

3. An Unnatural Order – The Roots of Our Destruction of Nature (1997), av Jim Mason.

Boken gir et spennende historisk overblikk over menneskets forhold til andre dyr fra oldtidens jeger-samler samfunn til domestiseringen, jordbruksrevolusjonen og videre. Mason ser på “dominionism” -  menneskets  dominans over resten av naturen og dens skapninger – som en praksis og en ideologi som utvikler seg og skaper en kultur basert på undertrykkelse. Han viser på den måten hvordan interseksjonen mellom spesiesisme, sexisme, rasisme og kolonialisme skapes. Han ser også på hvordan alternative livsformer og kulturimpulser fortrenges.

4. Animal Rights/Human Rights – Entanglements of Oppression and Liberation (2002), av David Nibert.

Sosiolog David Nibert hevder menneskets utnytting av andre dyr ikke er naturlig, ikke mer enn menneskers undertrykkelse av andre menneskegrupper, men derimot sosialt konstruert av det politisk-økonomiske system. Det kapitalistiske regimets drivkraft er profittmaksimering gjennom utsuging, både mennesker og dyr ofres til formålet. Nibert viser også hvordan undertrykkelsen av ikkemenneskelige dyr bidrar til undertrykkelse av menneskegrupper, og hvorfor bevegelser for menneskerettigheter og dyrerettigheter vil tjene på solidarisering og felles kamp.

5. Eternal Treblinka – Our Treatment of Animals and the Holocaust (2002), av Charles Patterson.

Denne boken har en egne nettside med omtaler og utdrag her.

Charles Patterson er historiker og har tidligere skrevet om anti-semittisme og Holocaust. Boken ser på prosessen som gjerne kalles “dehumanisering”, som mer artsnøytralt kan kalle devaluering. Han ser på endel av det samme som Jim Mason gjør i sin bok, på menneskets historie om hvordan dets devaluering av andre mennesker og dyr skjer i sammenheng. Det kuliminerer i nazistenes utryddingsprogram, hvor metodene for industrielt husdyrbruk blir brukt for å kontrollere og utslette menneskene som naziststaten definerte som skadedyr.

6. Making a Killing – The Political Economy of Animal Rights (2007), Bob Torres.

Som David Nibert ser sosiolog Bob Torres på hvordan kapitalismens dynamikk fungerer og hvordan den er ansvarlig for utbytting og overgrep mot alle skapninger. Torres støtter seg til marxistisk og anarkistisk teori og har en abolisjonistisk tilnærming til dyrerettigheter. Han gir analyser av eiendom, arbeid, tingliggjøring og hierarki, som tar ikkemenneskelige dyr med i beregningen.

7. Sistah Vegan – Black Female Vegans Speak on Food, Identity, Health, and Society (2010), Breeze Harper

En fersk bok som påpeker at vegan- og dyrerettighetsbevegelsen i stor grad er begrenset til hvit vestlig middelklasse, så for å få gjennomslag må noe gjøres for å nå ut til resten av verden. Boken består av fortellinger, essays og dikt.

Moderne slaveri

For litt siden så jeg filmen Moderne slaveri av Thomas Robhsam på kino. Robhsam har tidligere lagd filmer om dyrevern, som Dyrenes dans (1989) og Sorte pantere (1992), en periode var han leder av NOAH – for dyrs rettigheter.

Moderne slaveri gikk også på TV for en tid tilbake. Det er en bra dokumentar om mennesker som holdes som slaver i dag. Det er faktisk flere menneskelige slaver i verden i dag enn det noen gang har vært. Det er riktignok en mindre prosent av menneskeheten enn tidligere, men det har vært stor befolkningsvekst.

Jeg lurer på om hva som er forskjellen mellom mennesker som lever i sterkt fattigdom og dem som er slaver. For skillet syns jeg virker litt vilkårlig. Det sies at slaver holdes som andres eiendom, for at eierne skal profitere på det. Kriterier som ble nevnt i filmen var også at en holdes i fangenskap, er fratatt vanlige rettigheter, nektes mulighet til egne inntekter og valgmuligheter, og trues til underkastelse med vold og trussler om vold.

Jeg tror mennesker som lever i  fattigdom, i hvert fall ekstrem fattigdom, også oppfyller de kriteriene. Ingen vil leve slik, og de nektes av samfunnet rundt dem å ta del i velstanden. Slaveeierne i dette tilfellet er staten og eiendomsbesitterne. Når en mangler økonomiske middler så begrenser det ens evner og muligheter. Det vil si at de fattige holdes i fangenskap av samfunnet rundt dem. Vold og trussler om vold er også med i bilde. Selv om det finnes mat og andre nødvendige ting for å leve et optimalt liv ellers i samfunnet, nektes de fattige disse. Hvis de likevel tar velferdsgodene som er der, kalles det “tyveri”, og de blir straffet. Er ikke dette slaveri? Det har arbeiderbevegelsen, spesielt sosialister og anarkister hevdet, noe som har gitt opphav til begrepet lønnsslaveri. De mener ikke nødvendigvis at det kun gjelder fattige, men for alle lønnsarbeidere i det kapitalistiske system.

Det andre utfordrende slaveri-spørsmålet mitt er kanskje forutsigbart; er det kun mennesker som er slaver? Mange dyrerettighetsforsvarere mener husdyrbruk og menneskets eiendom over andre dyr er slaveri. Det er ikke vanskelig å få det til å passe med de oppgitte kriteriene ovenfor.

Juristen Steven M. Wise forsvarer sammenligningen:

“Noen vil reagere ukomfortabelt på sammenligningene mellom menneskers slaveri og ikkemenneskers slaveri. Det bør de ikke. Den første definisjonen av slave i Oxford English Dictionary er: “En som er eiendommen til, og fullstendig underlagt en annen person, enten ved å ha blitt fanget, kjøpt eller av fødsel: en tjener fullstendig strippet for frihet og personlige rettigheter.” Internasjonale lov har for mesteparten av århundret definert slaveri som “statusen eller situasjonen til en person hvor over noen eller alle fullmaktene knyttet til eiendomsretten anvendes.”" (Min oversettelse fra artikkelen “Animal Rights, One Step At A Time”, fra boken Animal Rights – current debates and new directions, av Martha Nussbaum og Cass Sunstein, fra 2004)

Det sies at trafficking, sexslaveri, gjeldsslaveri, tvangsarbeid er de mest utbredte formene for moderne slaveri. Men jeg må si meg uenig og minne om at husdyrholdet er basert på de samme prinsippene om underkuing og utnytting. De ikkemenneskelige slavene utgjør et enormt antall, det er flere av dem enn av mennesker.

Ny blogg – challengeoppression.com

Det er mange gode blogger om dyrerettigheter å finne på nettet. Endel har jeg koblet til på forsiden. En ny jeg vil anbefale er Animal Rights & AntiOppression (challengeoppresion.com). Den har fem bidragsytere. Initiativet virker å ha blitt tatt av Stephanie Ernst som tidligere blogget på Animal Rights Change.org. Den er nå slutt. Mary Martin, som også driver Animal Person (anbefales), er også med der.

Som navnet tilsier har Animal Rights & AntiOppression et perspektiv som vil reise dyrerettighetssaken sammen med andre progressive bevegelser for en mer rettferdig verden. Et lite utklipp:

“But truly, central to this site is the understanding that all forms of oppression stem from the same place, a topic we’ll explore here regularly, so the connections between other issues and animal rights will often be examined. And even when the connections aren’t easily drawn, non-AR discussions will still have a home here and for better reasons than just to give Animal Rights & AntiOppression writers freedom to express themselves: The oppression, exploitation, and killing of animals — the view of nonhuman animals as lesser-than — is so built into our society as a whole that this view of them is often subtly (and not-so-subtly) present in other progressive movements’ conversations and advocacy on behalf of humans, environment, and nonhuman animals. This is a frustrating truth for those of us who are advocates for animal rights as well as advocates for various human and environmental causes, just as we are frustrated as feminists and advocates for oppressed or marginalized humans when we see animal rights advocacy that perpetuates the marginalization of or harm to groups of humans. So this will be a space where we strive to eliminate those ways of thinking, a space where the world and its dilemmas and injustices are explored from a real and consistent belief in respect, kindness, compassion, and nonviolence, for all beings and the planet they call home.

That’s right, trolling conservatives. It doesn’t get more liberal than this. Brace yourselves.”

“De behandles som dyr”

Jeg forstår ikke hva som galt med å “behandle mennesker som dyr”. Mennesker er dyr. Jeg forstår hva som er galt med vold, med utnytting, med respektløshet, likegyldighet og hensynsløshet. Men Jeg forstår ikke hva som er galt i å plassere mennesker i kategorien “dyr”, en kategori de hører hjemme i. Mennesker er hverken guder, engler, demoner, alver, planter eller mineraler. Mennesker er dyr.

Når det å likestille mennesker med “dyr” (det menes altså ikkemenneskelige dyr) oppfattes som en krenkelse, som respektløst, da er det fordi menneskene som føler seg krenket selv deltar i krenkelsen av ikkemenneskelige dyr. Det de menneskelige personene føler seg krenket av er ikke bare å bli satt i samme bås med dem som defineres som mindreverdige, men å komme i samme bås med sine menneskelige overgripere. Mennesker som lider under undertrykkelse (og det gjør vi alle mer eller mindre) blir lik sine overgripere i deres holdning til de ikkemenneskelige dyrene de lever av.

En fin bloggpost om “Det relative menneskeverd” kan leses her. En fin bloggpost som tar for seg menneskets diskriminering av andre dyr – også kalt artssjåvinsime, speciesisme eller spesiesisme kan leses her.

Når folk reagerer på overgrep mot mennesker uffer de seg over at “de behandles som dyr”. Når mediesaker retter søkelys på urettferdighet i samfunnet, så dras den beskrivelsen ofte opp. Poenget er å oppmundre til solidaritet med de menneskelige ofrene og indignasjon mot urett. Men det virker ikke på meg. Min første tanke når jeg ser formuleringen er “her er det noen som vil fronte menneskeverdet ved å tråkke ikkemenneskelige dyr enda lenger ned”. Det må nevnes at jeg har sympati for mennesker og blir provosert av urettferdighet som rammer dem, men jeg er interessert i dem som ligger helt nederst i hierarkiet, og de er ikke mennesker.

Det er god intensjon som ligger bak når en bruker formuleringen. Eller er det det? De reagerer på at noen mennesker trykkes ned av andre mennesker, altså en undertrykkelse. Men de insinuerer at noe er galt ved at en høyverdig gruppe blir likestilt med en mindreverdig gruppe. De reagerer mot en undertrykkelse ved å appellere til og støtte seg til en annen. Det er det som skjer, selv om “det ikke var meningen”. Men meningen er der selv om den er ubevisst.

Hvis du syns det er galt å “behandle mennesker som dyr”, burde du sterkt revurdere din holdning til og konsum av ikkemenneskelige dyr. Hvis du tror at ikkemenneskelige dyr stort sett behandles  bra i samfunnet, hvis du tror at det fins lover som forbyr dyremishandling, hvis du stoler på myndighetenes og husdyrnæringenes beskrivelse av hva som skjer, hvis du tror på alt pratet om “dyrevelferd”, da burde du ikke se noe galt i å “behandle mennesker som dyr”.